Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 13. april 2017, 18:04
Tirsdag begynner RBK2 ny hverdag i ny 3. divisjon.
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Vi gjør fortløpende vurderinger i forhold til hvordan Salmar-akademiet skal se ut: Hvor mange spillere skal vi ha til enhver tid? Hvordan jobber vi med dem før de kommer inn? innleder Stig Inge Bjørnebye til rbkweb.no.
- Jeg hadde en samtale med Alex Inglethorpe i Liverpools akademi for noen få uker siden. De har kuttet ned på antall spillere for å få en høyere trenertetthet. De går fra å administrere til å coache. Vi skal ikke drive administrasjon av ungdommer som skal spille fotball. Vi må drive aktiv påvirkning og coaching.
- Det må være litt basert på utviklingsløpet og utviklingsfarta. Vi vil alltid ha hospitanter, og vi ønsker å ha så bra trykk under fra som mulig.
- Erik (Botheim) har vært med på treningsleir, tatt steg og imponert. Nå ser vi an om det er flere som kan gjøre det. Og de vil få sjansen, lover den sportslige lederen.
RBK2 rykket i fjor ned fra 2. divisjon til nye 3. divisjon, hvor de har havnet i avdeling 5. Gamleklubben til Mini, Junkeren, er første motstander i Bodø.
- Det blir litt opp til oss å komplettere kamptilbudet med internasjonal matching og tilrettelegging av kamper som vi arrangerer sjøl. Antall nasjonale kamper blir ikke høyere, men vi kommer til å spe på med internasjonale matcher og turneringer, forteller Bjørnebye.
- Så vet vi at det blir noen logistikkutfordringer når 3. divisjonslaget skal spille kamp mens junior- og guttelaget skal ut og reise. Belastningen blir ganske høy likevel.
- Det som blir viktig for oss, blir å passe på at det blir nok restitusjonstid, ikke for mye reisebelastning og ikke for høy totalbelastning.
- Hvordan blir igjen: Hvor mange spillere skal man ha? Og hvor mange kamparenaer skal man ha?
- I fjor var det ikke ideelt. Vi hadde en del utfordringer med mange kamper etter hverandre med høy reisebelastning. Vi bommet på et par av logistikkutfordringene. Også hadde vi kanskje litt for mange skader. Vi må se på sammenhengen, avslutter Stig Inge Bjørnebye.