Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 18. februar 2017, 17:19
Hvor hadde Rosenborg vært med seier over København i 2010?
Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto
- Det er et bra spørsmål! Nå har vi vunnet "the double" to år på rad, så jeg tror vi hadde vært der vi er. Vi spilte kvalik til Champions League også i 2011. Om vi hadde gått til gruppespill da igjen, er det klart at vi hadde hatt litt mer penger, svarer Mikael Dorsin.
- Du hadde uansett fått opplevd et ekstra gruppespill i Champions League i 2010.
- Men det er kanskje bra at klubben fikk renske opp litt og få orden på økonomien. Også de store klubbene går i minus. Chelsea og alle de andre får pumpet inn penger, slik at det likevel går rundt.
- Supporterne setter ganske stor pris på å være i Champions League. Det er en ekstrem situasjon: Vi skal ha sunn økonomi og samtidig forventer folk mye. Jeg satt på restaurant i 2012, da vi var i Europa League. Da kom det fram en mann til meg: "Nå er jeg så lei av europaliga! Nå må det bli Champions League igjen!" Det er litt sånn holdningen er, at europaliga ikke er godt nok.
- Det var ustabile år både før og etter Erik Hamrén. Hva var forskjellen på periodene?
- Spillerne og troppen generelt var bedre forut. Etterpå ble det mer "ordning och reda". Da fikk vi ikke muligheten til å ha de samme lønningene og få hit de samme spillerne.
- I 2010 forsvant hele sentrallinjen. Hadde vi fått Champions League hadde vi kanskje fått beholde dem, men i stedet forsvant både Demidov, Kris, Anthony og Steffen. Hvilket lag klarer å erstatte disse? Kontinuitet og samhold er viktig, og når du ikke får det, hjelper det ikke hvor bra individer vi har. Det gjelder å få dem sammen og dra mot samme hold. Det er såpass jevnt i toppen at man må ha kontinuitet. Og det hadde vi ikke da de forsvant.
- Så Janne fikk en veldig vanskelig jobb. Han trodde han skulle komme og ha mange gode spillere, men så forsvant alle de beste. Det er klart det er tøft.
- Derfor mener jeg at bronsen i 2011 er en bra prestasjon. Halve laget forsvant, men likevel lyktes vi med å ta medalje og europacupplass - som senere tok oss til Europa League. Det ga klubben 40 millioner.
- 2011 ble likevel et tungt år. Dere var ti poeng bak Molde allerede i mai.
- Man fikk liksom bare prøve. Det var tungt, og man ønsket å gjøre det bedre. Men det kan også bli problemet; at folk tenker for mye. Det blir mange stemmer rundt omkring: "Man skal gjøre sånn." Det blir mer suppe enn når noen bestemmer at "vi gjør det sånn".
- Vi kunne ha vunnet tre år på rad. Man har gjort det før, men se rundt om i ligaene: Det er ikke mange klubber som vinner tre år på rad. Til og med de beste lagene kan bli nummer to eller tre.
- Man prøver å få den lange "streaken", som man hadde med 13 år på rad, men det kommer aldri til å skje igjen. Det hadde ikke vært bra heller for norsk fotball.
- Bunnpunktet var da dere kjempet om medalje, men lå under 1-6 og tapte 3-6 for Brann.
- Jeg hadde influensa under kampen, så jeg var helt sånn "dizzy". Det var en sånn kveld der alt var bare skit. Man kjente at det var året da alt var i mot oss.
- Dere hadde spilt 4-3-3 under Eggen året før. Var det riktig å gå tilbake til 4-4-2?
- Det er en evig diskusjon. Nå har vi funnet en bra trener som kan Eggens filosofi best, og som kan få den ut på banen. Samtidig: Hvor mange trenere fins det om klubben skal spille 4-3-3? Det fins ikke så mange. Hvem skal man hente om noen forsvinner? Da får man utdanne trenerne selv, som kan ta over om trengs - for eksempel i akademiet. Det er vanskelig å finne trenere som får det til slik som alle trønderne og vi vil at vi skal spille, altså Rosenborg-fotball.
- Vi hadde andre trenere som Ola By og Perry, men så gikk man bort fra det med Høgmo og Hamrén. Så fortsatte man med det samme med Janne. Janne er en kjempefin person og type. Han hadde hatt suksess med Stabæk i samme liga, så jeg tror ikke det var så mange som var så kjempekritiske til ham i starten. Stabæk hadde spilt ganske bra fotball da de vant.
- Men vi fikk ikke de resultatene som vi ville ha. Det har som sagt med flere faktorer å gjøre. Men han fikk hentet noen spillere, og da han hadde fått ett år, forventet man at han skulle levere. Både spillerne og alle andre forventet det. Derfor sier jeg at 2011 var en bra prestasjon, mens at 2012 ikke var det.
- Det kan diskuteres: Dere reiste jo til Molde som serieledere i slutten av oktober.
- Det kommer jeg faktisk ikke på ... Var vi med så lenge? I hvilken runde var det?
- 27. serierunde. Dere tok ledelsen runden før da Molde spilte uavgjort mot Strømsgodset.
- Nå husker jeg! Det var da Solskjær sklei på knærne etter at Etzaz (Hussain) hadde scoret på åpent mål.
- Det var faktisk første gang siden 1981 at Rosenborg tapte en gullstrid.
- Sånt glemmer man. Det er sånt som du må spre ut: "Så nær var vi." Hadde vi vunnet, hadde vi kanskje vunnet gull.
- Det var den store sesongen til Dockal. Hva tenker du om at han ikke fikk fortsette?
- Helt krise! Det kan jeg si ærlig. Han var en målpoengspiller. Man visste hva man fikk av Dockal. Han var en lagspiller og en ledertype, men han hadde ikke det som de nye trenerne så etter. Han lager fortsatt masse assists og poeng. Slike spillere vokser ikke på trær!