- Med mer tid kan man jobbe med hvordan man skal vinne kamper
Skrevet av Espen Viken og Thomas Myren, 22. juni 2016, 06:50

Rosenborg fikk ikke den utviklinga som Erik Hamrén ønsket før han forlot Lerkendal.

Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto

- Jeg hadde krav på meg at jeg skulle gi fra meg et lag i toppen. Vi skulle forsvare gullet. Det var både mitt eget krav og kravet fra media og supportere, konstaterer Hamrén.

I november 2009 ble han svensk landslagssjef. RBK aksepterte ansettelsen fordi gulltreneren ikke ville forlenge kontrakten, og dermed uansett ville ha vært ferdig i klubben ett år senere. Det ble likevel bestemt at han skulle kombinere de to trenerjobbene fram til 31. august 2010.

- Ønsket du sjøl denne dobbeltrollen eller ble det et kompromiss for din del?

- Det var en beslutning som Rosenborg og det svenske fotballforbundet tok. Jeg var ikke noe med på beslutningen, svarer han diplomatisk.

- Hvor nært var det at Eggen eller Jönsson tok over allerede i januar 2010?

- Ingen anelse! Jönsson var fortsatt i Stabæk, så det ble klart at Nils Arne skulle ta over mellom meg og Jönsson. Men om det var nært at han skulle ta over allerede da, det vet ikke jeg. Jeg var innstilt på å dra i august.

Avskjeden ble likevel framskyndet til 1. juni. Hamrén avsluttet Rosenborg-karrieren slik som han hadde innledet den, nemlig med seier over Viking.

- Før Sverige-ansettelsen snakket du høsten 2009 om at du framover ville prioritere å trene på angrepsspill. Ville laget ha blitt annerledes om du hadde fortsatt som trener lenger enn det du gjorde?

- Hvor annerledes er vanskelig å si. Laget utvikler seg hele tiden, avhengig av hvilke spillere du har og så videre. Jo lenger du er i en klubb, desto større muligheter har du til å påvirke hvordan du vil laget skal spille. Min første greie var at vi skulle ha framgang og vinne kamper. Det var det viktigste å få inn. Det høres kanskje rart ut, men det gjaldt å få inn en vinnerkultur, slår Erik Hamrén fast.

- Ble det derfor en «gyllen middelvei» våren 2010, der du prioriterte at laget fortsatt skulle framstå solid og trygt inntil Eggen tok over? Altså at videreutvikling av angrepsspillet likevel ble nedprioritert.

- Vi forsøkte også da, men jeg syns det var tøft den våren. Til dels var vi mesterne som alle ville slå, og til dels var det vanskelig å få til angrepsspillet – mye på grunn av banene.

- Om man tenker tilbake på den våren, så var det en tøff vår. Jeg husker at vi spilte mange kamper på dårlige baner. Og spiller du på dårlige baner, er det vanskeligere å spille offensiv fotball. Vi spilte 0-0 i en del kamper, men heller det enn å tape 0-1.

- Du var litt som Mourinho: Det viktigste var å vinne?

- Ja, og sånn er det fortsatt: Det viktigste er å vinne. Med mer tid kan man jobbe med hvordan man skal vinne kamper. Men som trener får du ikke bli værende om du ikke vinner kamper. Det er bare å se på dem som kom etter meg. Også for supporterne er det viktigst å vinne.

- Det er en klubb med store framganger og mange vinnere, men i spillergruppen som jeg kom til, var det ikke mange som hadde vunnet ligaen.

- Men noen av dem trodde det?

- Ja, noen trodde nok det. Man måtte snu litt opp-ned, og det syns jeg vi viste i 2009. Det var en helt annen attityde og innstilling i gruppen. Det sa jeg også da vi var på treningsleir: «I år kan vi vinne gull!» Og det gjorde vi også, smiler Erik Hamrén, som i kveld trenger seier i gruppeavslutninga mot Belgia i EM om kampen ikke skal bli hans siste som Sverige-sjef.