Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 31. desember 2015, 16:32
«Vi reise oss på Store stå når Troillongan går på» i klubbhymnen er veldig sjølmotsigende, men like fullt en klassiker. For 20 år siden var det hele over.
1993: Ganske bedagelig og godt med plass.
I 1992 bestemte UEFA at innen fem år skulle bare sitteplasser være tillatt i ordinære runder av europacupene. Med ståtribuner rundt det meste av banen og trebenker på store deler av hovedtribunen valgte Rosenborg i 1995 å legge press på stadioneier Trondheim kommune.
- Det sier seg selv at vi ikke kan spille for 2800 tilskuere. Da er Oslo og Ullevaal stadion et godt alternativ, advarte daværende styreleder Nils Skutle.
Det var allerede utarbeidet planer om ny tribune på Lerkendal med 7500 seter og en prislapp på 30 millioner kroner. Men investeringsbeslutninga drøyde på rådhuset.
- Hvis det ikke blir fortgang i planene, må vi vurdere andre alternativer. Med fullt hus i Oslo og 25 000 tilskuere mot 15 000 på Lerkendal vil det igjen bli et økonomisk spørsmål. Da vil vi i tilfelle tape to millioner kroner på en kamp, om vi regner en gjennomsnittpris på 200 kroner billetten, illustrerte Skutle.
Betongsjarm
Rosenborg betalte 15 prosent av billettinntektene i baneleie – i underkant av tre millioner hvert år. Håpet var at ny tribune skulle gi bedre publikumsframmøte og kommunen fem millioner i årlige inntekter.
På seinsommeren fikk politikerne det nødvendige sparket i ræva: Rosenborg slo Besiktas sammenlagt 4-3 og kvalifiserte seg for første gang til nyvinninga Champions League.
- Jeg er enig i at det er surt om vi må til Ullevaal. Men nå skal vi først ta saken opp i bystyret. Dette er i første rekke idrettshistorie, og det er viktigere enn hva det betyr økonomisk. Men økte inntekter i form av personbeskatning av spillerne blir det vel, blunket ordfører Marvin Wiseth.
Kommunen bestemte seg for å bygge ut. Dermed gikk ståtribunen på nordsida av banen sin siste høst i møte.
1967: Ny publikumsrekord med nesten 26 000 på semifinalen mot Brann.
Lerkendal stadion hadde åpnet sommeren 1947 med provisoriske tribuner. Ny hovedtribune og ny ståtribune sto ferdig i 1962. Medregnet den gresskledde Klokkesvingen var publikumskapasiteten på godt over 30 000. Telleapparatene stanset imidlertid på 28 569 før mange presset seg inn før seriefinalen mot Lillestrøm i 1985.
Pengegaloppen
Ti år senere slapp bare 12 200 tilskuere inn på de tre første mesterligakampene fordi UEFA altså hadde satt begrensninger på antall ståplasser.
1986: Ståtribunen går inn i sitt siste tiår.
Trass i tapte billettinntekter var debuten i det gjeveste selskapet en gullgruve: Kvalifiseringsbonus på elleve millioner kroner, seiersbonuser på seks millioner og TV-inntekter på tre millioner ga rekordomsetting på 55 millioner og overskudd på hele 23 millioner.
- Selv når alt som har med Champions League å gjøre tas bort, går Rosenborg med rundt åtte millioner i pluss, avslørte Skutle fornøyd.
Spillerne ble påskjønnet med 200 000 kroner hver da gruppespill var sikret, og fikk så 70 000 for seier og 35 000 for uavgjort.
Grunnlønna varierte fra Bjørn Tore Kvarme med 180 000 kroner til Mini Jakobsen med 350 000 kroner. Snittet lå på 215 000. Prestasjonsbonusene fra serie- og norgesmesterskap ga spillerne 100 000 kroner.
Mini hadde dessuten en personlig sponsoravtale med Rimi verdt 350 000 kroner. Han fikk også 100 000 i stipend som landslagsspiller. Samlet årslønn ble pene 1,1 millioner kroner. I hjemlig serie var han dermed bare slått av Kåre Ingebrigtsen, som fikk 1,2 millioner fra Manchester City i tort og svie for å spille for Lillestrøm på utlån.
Nils Arne Eggen hadde til sammenligning 500 000 kroner i grunnlønn – 750 000 med bonuser.
Avskjedsforestillinga
22. november 1995 ble den siste kvelden med den gamle ståtribunen.
1995: Vegard Heggem stanget i mål mot Legia Warszawa foran Store stå.
Rosenborg hevnet seg kraftig mot Legia Warszawa etter surt tap i premierekampen i Polen.
- I min siste kamp på Lerkendal gjør Rosenborg tidenes beste kamp. 4-0 over en slik motstander, i Champions League, etter en svært slitsom høstsesong - kan det slutte bedre? smilte Ola By Rise.
Keeperlegenden hadde bestemt seg for å legge opp etter juleavslutninga i Blackburn to uker senere, og ble hyllet med taktfaste rop fra tribunene: "Ola! Ola! Ola!"
- Det sier seg selv at det er spesielt å få avslutte på denne måten. Jeg var veldig rørt, og jeg skulle ikke stått der så mye lenger før jeg hadde begynt å gråte, innrømmet hovedpersonen.
Sjøl om han skulle bli journalist på heltid i Adresseavisen fra nyttår, ville ikke Rosenborg helt gi slipp på den gamle sisteskansen.
- Nå skal han bli keepertrener sammen med Bjørn Hansen. Vi får se om han klarer å få fram keepere som er bedre enn ham selv, kommenterte Eggen.
1995: Ola By Rise på æresrunde litt tidligere samme høst - etter Blackburn-kampen.
Nedre del og VIP-tribunen på den nye Adidas-tribunen ble midlertidig åpnet 16. mai 1996. Første kveld med fullsatt nytribune var den legendariske kvalifiseringskampen mot Panathinaikos på seinsommeren.
En liten del av den gamle ståtribunen ble liggende igjen ved den ene flomlysmasta, i hjørnet mot Klokkesvingen. Den nyetablerte supporterklubben Kjernen valgte å stille seg på denne såkalte Asfaltbiten i 1996. Men det er starten på en annen historie …
PS! Etter Legia-seieren ble det avslørt at Rosenborg forhandlet om kjøp av polske Krzysztof Duda, som kunne spille både forsvar og midtbane. Han ble tydeligvis for dyr, siden han aldri flyttet til Trondheim.
Kilder:
VG (16.07.95, 24.08.95, 23.11.95 og 04.12.95)
Dagens næringsliv (28.10.95)
Aftenposten (06.12.95)
TV3