Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 29. juli 2015, 18:47
Da det har sett som aller mørkest ut for Rosenborg, har lyset gått.
1997 står igjen som den beste Rosenborg-sesongen gjennom tidene. Året begynte med kvartfinaler mot Juventus i Champions League, fortsatte med suverent seriegull med bare ett fattig tap og kulminerte i frisparkdrama i Aten, da RBK ble frastjålet avansement trass i hele elleve poeng i gruppespillet.
Men høsten kunne ha blitt langt kjedeligere enn hva den ble. MTK Budapest var motstander i kvalifiseringa, og Gábor Egressy sendte hjemmelaget i ledelsen. Sigurd Rushfeldt og Harald Brattbakk snudde deretter kampen før Egressy igjen scoret før pause.
I 2. omgang sørget Krisztián Kenesei for ny ledelse til MTK, men så forsvant flomlyset etter 67 minutter. E-verket tok på seg skylda, men det hjalp lite da strømmen aldri kom tilbake.
- Har feiret fra meg
UEFA bestemte derfor at kampen skulle bli spilt helt på nytt dagen etter.
- Totalt sett tror jeg ikke det var noen fordel for oss å måtte møte opp dagen etter en bortekamp for å spille en ny i stekende sol og 30 graders varme, kommenterte Mini.
Muligens var begge lag like slitne. 0-0 sto seg nemlig helt til tre minutter var igjen. Da stanget Rushfeldt inn det ble hans første tellende e-cupmål for Rosenborg på corner fra Runar Berg.
Returkampen ble dermed langt mer overkommelig.
- De som har tatt det som en selvfølge at vi kvalifiserer oss, er ubegripelig uforstandige. Tvert imot er det en sensasjon om klubben kommer til mesterligaen tre år på rad, sa likevel Nils Arne Eggen.
To kjappe Mini-mål på Lerkendal borget for fest, og Brattbakk fastsatte sluttresultatet til 3-1. Dermed ble feiring på Bajazzo - uten treneren.
- Jeg er så gammel at jeg har feiret fra meg, slo han fast.
Væpnede vakter
I 2004 var ikke lenger rekka med deltakelser i Champions League uavbrutt. Forsøket til Åge Hareide med å spille såkalt "Rambo-fotball" anført av Azar Karadas mot Deportivo La Coruña året før hadde mislyktes, og etter åtte strake deltakelser måtte RBK dermed begynne på ei ny rekke.
Ola By Rise hadde ingen enkel reise som arvtager, men i slutten av august hadde laget fire poengs forsprang i serien og ute i Europa hadde Sheriff Tiraspol fra utbryterrepublikken Transnistria blitt ekspedert ut med sammenlagt 4-1 før Maccabi Haifa ventet i siste og avgjørende runde.
Palestina-venner mente at det var uhørt at de israelske seriemesterne skulle få spille kamp på trøndersk jord, og Maccabi valgte å stille med egne væpnede vakter for å passe på spillere og ledere.
Et nesten fullsatt Lerkendal kunne juble to ganger i løpet av de første ni minuttene da både Jan Gunnar Solli og Harald Brattbakk tidlig var frampå. Dovani Roso reduserte før pause, og trass i flere store sjanser i 2. omgang fikk ikke Rosenborg med seg mer enn et helt greit resultat til returkampen.
- Vi har ikke tapt en offisiell kamp siden 16. mai. Vi har gjort gode kamper på utebane i Europa tidligere, senest mot Røde Stjerne i fjor. Da hadde vi et enda dårligere utgangspunkt enn nå og masse entusiastiske folk på tribunene, men vi vant 1-0 for det. I garderoben nå rett etter kampen er det ingen nederlagsstemning. Det her skal vi klare, slo Ola By fast.
Tre timer i Tel-Aviv
Det holdt likevel svært hardt. Oppgjøret på landskamparenaen i Israel ble nemlig en maratonkamp, som varte i nesten tre timer.
Alt så likevel ut til å gå Rosenborg sin vei, da den franske dommeren Gilles Veissière litt strengt valgte å sende en hjemmespiller i dusjen for takling bakfra på Solli etter 26 minutter. Dessverre for RBK så dommeren ut til å angre litt på utvisninga, og begynte å kompensere Maccabi med billige frispark.
Og det var nettopp etter en sånn situasjon at den tidligere Wimbledon-eleven til Drillo, Walid Badir, tok ledelsen på retur fra Espen Johnsen. Nyinnkjøpte Mikael Dorsin fulgte ikke med da Gustavo Boccoli få minutter senere økte til 2-0.
Daniel Braaten kom inn ved pause, og ga Rosenborg et solid løft. Et mål hang nesten bokstavlig talt i lufta da Brattbakk skulle ta corner etter 59 minutter.
To strømbrudd
Med ett ble alt svart på Ramat-Gan stadion. I ti minutter var flomlyset borte, før det kom på igjen.
I mellomtida kunne hjemmelaget i ro og mak omstrukturere mannskapet. Det ble alle mann i forsvar, og RBK fikk helt og holdent overta spillet. Men i motsetning til før strømbruddet maktet ikke Rosenborg å skape sjanser mot den massive "klagemuren".
Maccabi Haifa hadde imidlertid startet serien bare dager før returkampen, og uten kamptrening ble spillerne etter hvert veldig slitne av å løpe "i mellom" i tropevarmen. Sånn sett var det gunstig for dem at flomlyset igjen forsvant etter 88 minutter.
- Jeg syns det begynner å bli nesten litt suspekt når lyset går to ganger når de er virkelig kjørt. Nå skal de nok en gang få lov til å puste ut og ro i land dette her. Jeg syns det er en skandale! tordnet TV3-ekspertkommentator Bent Skammelsrud.
Denne gang var strømmen borte i bare noen få minutter. Igjen valgte den franske dommeren noe utradisjonelt å stille tilbake klokka, slik at det ble bortimot effektiv spilletid à la håndball og ishockey.
Så da en feilvendt Roar Strand unødvendig ble hekket 25 meter fra mål med fem sekunder igjen av ordinær tid, hadde klokka for alvor begynt å tikke fra Rosenborg.
Brattbakk skrudde frisparket flott i mål, og sikret ekstraomganger med hans mest verdifulle ballberøring siden målet i Istanbul ni år tidligere.
- Det var sykt. Vi måtte ha ett mål - og vi fikk det på overtid, konstaterte skytterkongen.
Sabotasje?
Slagne israelere maktet ikke å stå i mot den neste halvtimen. Friskusen Braaten vartet umiddelbart opp med en vakker runddans ved cornerflagget, før han dro seg innover og skåret fra død vinkel.
Svært mange hadde allerede forlatt stadion da Ørjan Berg etter 116 minutter sikret 3-2-seier på corner.
- Det er noen fotballkamper som forkorter livet ditt, og i perioder gjorde denne kampen dét. Der og da tenkte jeg at "etterpå skal jeg leite etter han som trakk ut støpslet!" gliste Ola By Rise.
Like fullt ville ikke Rosenborg beskylde vertskapet for sjøl å ha forårsaket strømbruddene:
- Jeg nekter å tro at det var sabotasje, sa treneren og oppsummerte bragden:
- Vår største prestasjon - når du ser på måten det skjedde på.
Nachspiel
Fullt så dramatisk ble det ikke på Lerkendal i 2007. Derimot ble kampen mot Tampere det nærmeste Rosenborg har kommet en arrangørskandale i europacup.
Finnene hadde overrasket alle med å slå ut Levski Sofia, og i siste runde ventet Rosenborg. "Kuka" Koppinen beinet i mål en dødball fra Marek Sapara på samme vis som han én måned senere skulle gjøre det i London, og Yssouf Koné i storform fulgte opp med to nye mål i Finland.
Returkampen i Trondheim ble derfor bare en formalitet. Men alle kamper skal spilles, og lenge så det ut til å bli svært vanskelig å få gjennomført kampen:
Under oppvarminga gikk strømmen, og nødaggregatet var ikke sterkt nok til å drive flomlysene. Først 55 minutter forsinka - med nytt avspark klokka 21.40 - kom tidenes seineste hjemmekamp i gang.
Sapara og Didier Konan sørget for en oppskriftsmessig 2-0-seier, og gruppespill var igjen sikret.
- Vi skal utvikle Rosenborg-stilen, og spille angrepsfotball som gjør at de andre lagene må komme til Lerkendal for å forsvare seg. Det var det vi var kjent for den gangen vi virkelig var gode, og det må vi fortsatt prøve å gjøre, slo Knut Tørum fast.
Valencia skulle intetanende bli målestokken.
Kilder:
Verdens Gang, 15.08.97 og 25.08.04
NTB, 21.08.97
RBKweb, 12.08.04 og 29.08.07