«Du har skapt deg et evig liv.»
Skrevet av Thomas Myren, 8. januar 2015, 18:37

Nils Arne Eggen holdt tale på vegne av Rosenborg i bisettelsen til Odd Iversen.

«Norge har fått en ny fotballhelt» (29.12.14)
Odd Iversen er død (29.12.14)

"Ivers" døde 69 år gammel 29. desember. I dag ble han bisatt fra Ilen kirke i Trondheim. Arve Tellefsen, Åge Aleksandersen og Tore Johansen bidro med musikalske innslag, mens sønnen Tor Odd Iversen, bestekameraten Finn Hellandsjø, Vålerenga-leder Tom Krøning og fotballpresident Yngve Hallén holdt tale - i tillegg til nevnte Eggen.

Den tidligere lagkameraten og treneren til Odd Iversen røpet at Rosenborg vurderer å hedre spisslegenden med statue - ved siden av ham sjøl - på Nils Arne Eggens plass foran Lerkendal stadion.

Hele talen:

Ja, ja, Odd, så står jeg her. Jeg er veldig stolt av det. Jeg skal få lov til å legge ned blomster på vegne av Rosenborg på båra di, som en takk for alt det som du har betydd for klubben.

Jeg møtte deg første gang da var du 16-17 år og kom fra Trond. Jeg og Tor (Kleveland) trente gutte- og juniorlaget. Du var en liten keeper, men så ble du en enormt stor spiller.

Jeg så deg faktisk ikke igjen før du stormet inn på banketten i Lisboa (i 1966). A-landslaget, der jeg spilte, hadde sjølsagt tapt, men du hadde vært med (U21-landslaget) og vunnet i Setubal. Da var du så lang at jeg kjente deg nesten ikke igjen.

Jeg bruker å si at Odd kunne alt om fotball. Han skjøt like godt med begge føttene, sjøl om han var høyrebeint. Han var òg veldig god i lufta. Men det som kanskje var aller viktigst - og det vet du, Harald (Sunde), mye om, var at han hadde "flueøyne": Han så i alle retninger. I moderne språkbruk kalles det å ha oppfatningsferdighet. Det betyr at du kunne fornemme situasjonene nesten i det samme som de oppsto. Og da hadde du de riktige løsningene òg. Det er mulig du, Tor Odd, arvet det, men det fikk jeg aldri sett. Jan hadde det littegrann kanskje, men Steffen i særdeleshet. Det er en ferdighet som er forutsetninga for all fotball.

Du ble en god venn. Da du kom tilbake fra Gjøvik, så ble du en veldig viktig del av Champions League-laget på sluten av 90-tallet. Han ble for meg en veldig viktig samtalepartner. Odd kunne som sagt alt om fotball, men han var ikke så interessert i å vite hva det het for noe. Jeg må jo innrømme i dag at du hadde rett: Du sa at jeg var best til å formulere, mens du var best til å spille.

Han var en replikkunstner. Det er lagt vekt på da George Curtis kom og laget en ny dimensjon i Rosenborg. Han åpnet med "This is a ball". Dere må ikke gå rundt og tro at Odd ikke kunne engelsk, fordi det kunne han òg - i hvert fall det han hadde bruk for. Så sa han: "Du må itj gå så fort fram!" Det var et lite hint til meg òg, fordi jeg var liksom oppsatt som oversetter.

Jeg må innrømme at vi ikke alltid var enige. Det gode var at han bestandig sa i fra - til gangs. Jeg tror vi hadde tapt semifinalen (i Mjøndalen) - jeg skal ikke fortelle hvem som scoret sjølmålet akkurat den dagen. I hvert fall var det bankett etterpå. Da skulle vi som spilte på landslaget reise oss. Jeg som var eldst var først, så kom Odd, som var lengst. Så var det spørsmål fra ordstyreren: "Harald Sunde, kan du reise deg du òg?" Så kom det fra Odd: "Han står!"

Og det sier litt om radarparet. De var det første radarparet. Han og Harald skapte en standard som var forutsetninga for det laget som du spilte på på midten av 90-tallet, Steffen.

Han kommer til å si fra om jeg blir for lang nå, fordi det var han opptatt av - at det ikke skulle være lange utredninger på spillermøtene.

Da han avsluttet karrieren i Rosenborg i 82, så var det avskjedskamp langt ute i oktober. Og det kom 18-20 000 mennesker på Lerkendal! Når jeg sier ting som er viktige, så låner jeg fra litteraturen. På festen etterpå på Britannia, lånte jeg fra Henrik Ibsen - han var ingen stor fotballspiller, men ellers var han brukbar! Jeg skrev om littegrann:

Den beste spiller jeg fulgte til grinden.
Farvelets rester tok nattevinden.

I tifold øde lå banen med bruset,
hvor spillet hans meg nyss beruset.

Det var en fest kun, før natten den sorte.
Du, Odd, ble en gjest kun, og nå er du borte.

Det som er så godt med deg, Odd, er at du har skapt deg et evig liv på Lerkendal, i Rosenborg og i hele Fotball-Norge. Det skal vi i Rosenborg sørge for blir tatt vare på. Det er god plass på Nils Arnes plass på Lerkendal!

Takk skal du ha!