Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 21. juli 2014, 17:40
Per Joar Hansen fikk ikke samarbeidet med Erik Hoftun til å fungere, og mener Rosenborg må se på rollen til den sportslige lederen.
Foto: Thomas Karlsen
- De siste årene har det blitt ansatt veldig mange trenere. Felles for alle er at de har blitt evaluert bort. De som evaluerer disse trenerne har gjort det til en profesjon å evaluere seg sjøl videre i klubben. Det kan være viktig at de òg evaluerer seg seg sjøl, og ser på hvilken jobb de har gjort de siste årene. Nå har klubben en stor mulighet til å gjøre akkurat det, sier Perry.
I ettermiddag arrangerte han en egen pressekonferanse i Meråker, der han snakket ut etter å ha fått sparken sammen med Bård Wiggen i morges.
- 23. mars ble jeg evaluert så god at jeg ble spurt om å forlenge kontrakten min. 21. juli er jeg evaluert for dårlig. Det viser spennvidden i bransjen, mener han.
- Jeg er veldig klar på at strukturen i klubben må endres. En klubb som Rosenborg må ha én hovedansvarlig for produktet. Om du kaller det for manager, skal jeg ikke ha noen formening om, men sånn som det er organisert i dag er ikke godt nok for en klubb av Rosenborg sin størrelse.
- Det vil si at den som til enhver tid er hovedtrener i Rosenborg skal ha det fulle ansvaret for kjøp og salg av spillere, konsekvenser i forhold til spillere, kultur, media og ledelse. Det må være én person som spillerne forholder seg til til enhver tid.
- Jeg tror at sånn som vi er organisert i dag, blir det uklare ansvarsforhold og pulvering av ansvar over tid, som gjør at det blir ullent lederskap. Hovedtreneren blir nærmest som en avdelingsleder - en kontorsjef. Sånn kan det ikke være i framtida hvis klubben skal komme seg opp.
- Har du hatt for lite å si i kjøp og salg av spillere?
- Det er et spørsmål som klubben bør stille seg, i hvordan man skal gjøre det videre. Vi har selvsagt jobbet sammen, men jeg kan ta et eksempel i en spiller som jeg knapt nok har sett: Emil Nielsen som ble hentet fra Danmark. Sånn kan det ikke foregå når du henter spillere til en klubb, at ikke trenerne ser spillerne.
- Jeg skjønner at det kan være et spennende objekt og at det kan bli noe - en suksess, men i min verden må trenerne se spillerne før de signerer.
- Det handler også om ambisjonsnivået i klubben. "Alltid Europa" er nedfelt skriftlig. Det vil si at du skal bli blant de tre beste i serien, da er du innenfor ambisjonsnivået som er skriftlig. I fjor ble vi nummer to, ett poeng bak seriegull, og vi gikk til cupfinalen. Vi var innenfor ambisjonen, men samtidig så oppfattes det som for dårlig av styret i klubben.
- Hvordan man skal klare å få et ambisjonsnivå som er akseptert blant det "indre jeg" hos alle som er i klubben, tror jeg er et spørsmål som klubben må stille seg i årene som kommer: Hva er ambisjonene? Hva er vi fornøyde med? Det må være akseptert av alle. Hvis ikke blir det utrolig vanskelig å nå mål. Det må settes klare mål med klare konsekvenser og tiltak.
- Jeg tror mange i og rundt styret i Rosenborg fortsatt er fastlåst med Champions League og 90-tallet, og ser på Rosenborg som en Champions League-klubb. Jeg tror det kan være fornuftig å træ tilbake og realitetsorientere seg: Hvor er Rosenborg per i dag - også i skandinavisk målestokk?