Utskrift fra rbkweb.no
![]() foto: Studio-G
|
|
- Bjørn Tore Kvarme er antagelig den spiller i Norge som har fått minst oppmerksomhet i forhold til sine kvaliteter, mener Stig Inge Bjørnebye, som var lagkamerat både i RBK og Liverpool.
Etter åtte suksesfulle år i England, Spania og Frankrike vendte den ene av heltene fra Milano hjem til Lerkendal. Kvarme og familien mistrivdes på Korsika til tross for bra med spilletid hos Bastia, og han benyttet seg av en kontraktsklausul som gjorde at han kunne si opp hele avtalen. Både Lyn og RBK merket seg dette, og tilbød "Beto" kontrakt. Ikke overraskende valgte han sistnevnte.
Del 1 av Rosenborg-karrieren til Kvarme begynte allerede 14 år tidligere. Nils Arne Eggen ga en purung "Beto" noen innhopp som høyreving sesongen 1991. Den påfølgende sesongen ble Kvarme omskolert til back, og det ble en suksess. De neste sesongene var Kvarme førstevalg som høyreback på Lerkendal.
Sesongen 1996 ble derimot en stor nedtur med mange skader, og Nardo-karen bestemte seg for å benytte seg av mulighetene den da ferske Bosman-dommen ga. Han var bortimot enig med Stabæk om kontrakt, og så fram til å flytte til Oslo, da Liverpool plutselig kom på banen like før den senere så berømte Champions League-kampen borte mot AC Milan. Kvarme tilbrakte noen dager i England før han sluttet seg til Rosenborgs treningsleir i Frankrike i forkant av kampen i Milano.
Like etterpå bestemte Liverpool seg for å slå til, og tilbød Rosenborg-backen kontrakt. I januar '97 ble Bjørn Tore Kvarme førstemann som forlot Lerkendal gratis som Bosman-spiller. (Helt gratis ble han til slutt ikke; skaderammede Liverpool ga RBK 3 mill. kr for å få fortgang i papirarbeidet ifm. overgangen.)
Kvarme spilte fast til høyre i 3-5-2-formasjonen til Liverpool det første året, og mange mente han var en av de beste forsvarerne i Premier League den første våren. Anerkjente "France Football" ga Nardo-karen plass på årets lag i Europa!
Men på nyåret i 1998 ble han vraket og var kun tidvis "vikar" inntil han sommeren 1999 ble solgt til franske St. Etienne for én million pund. Kvarme hadde to fine sesonger i Frankrike som fast midtstopper før ferden gikk videre til spansk toppfotball og Real Sociedad.
Bjørn Tore og familien stortrivdes i baskiske San Sebastian, og også sportslig gikk det bra. Spesielt sesongen 2002/03 var strålende, da Beto og lille Sociedad nesten snøt selveste Real Madrid for seriegullet; avgjørelsen falt først i siste runde.
På det tidspunktet ble han plutselig aktuell for landslaget igjen, men takket nei. Skuffelsen over aldri å ha fått mer tillit fra "Drillo" enn i en privatkamp mot Columbia i 1997 hang fortsatt i.
Sommeren 2004 var Bjørn Tore Kvarme igjen Bosman-spiller, og retur til RBK var en stund aktuelt. Men eventyrlysten som han var, valgte han i stedet å skrive under en ettårskontrakt med franske Bastia. Det var som sagt ikke noe sjakktrekk, og dermed ble det RBK til slutt allikevel.
Kvarme danket umiddelbart ut kaptein Erik Hoftun, og gikk rett inn i midtforsvaret i Royal League-kampene. Deretter mistet han nesten halve sesongen på grunn av en lyskeskade, men utpå høsten var han tilbake og storspilte i Champions League i tospann med Vidar Riseth.
Den erfarne duoen fortsatte sammen også i 2006, men på seinsommeren ble Kvarme skadet i leggen mens Riseth ble plassert på midtbanen. Christer Basma og Miika Koppinen tok over i forsvar. Deretter ble det et helt år med mye benkesliting, så mye at Kvarme i august bestemte seg for å legge opp.
Men etter en lovende gjeninntreden på laget i Champions League høsten 2007, greide RBK - som mistet både Riseth og Koppinen - å overtale veteranen til å fortsette enda ett år. I oppkjøringa ble Kvarme og nyinnkjøpte Vadim Demidov utpekt til stopperpar og spilte godt sammen.
Men våren 2008 ble aldri vellykket for Kvarme. Tre dårlige opptredener i serieåpninga ble toppet med utvisning mot Fredrikstad. I karantenen mot Vålerenga tok sylferske Kris Stadsgaard og Alejandro Lago over, mens Demidov ble skjøvet fram på midtbanen. Det ble en umiddelbar suksess, og situasjonen til Kvarme ble ikke bedre av at han skadet lysken på trening og var ute av spill i halvannen måned.
På det tidspunktet bestemte han seg derfor for å legge opp halvveis ut i sesongen. Motivasjonen hadde ikke vært på topp etter den første avgjørelsen året tidligere, og familien hadde et stort ønske om å flytte tilbake til Spania foran skolestart til ungene. Seks minutter som innbytter borte mot Bodø/Glimt 27. juni markerte punktum på en stor karriere.