Det var vanvittig gledelig å se Rosenborg utspille et søreuropeisk lag på ballsikkerhet og teknikk.

De første sesongene våre i CL vant vi ofte kampene fordi vi løp mer og var mer taktiske enn motstanderne. Men samtidig som vår egen stagnasjon begynte i 2000 skjedde det en viktig endring i internasjonal fotball som mange her på berget ikke fikk med seg. Søreuropeisk fotball hadde en taktisk revolusjon på denne tiden. det startet med flere av de mindre klubbene i spansk fotball som Celta Vigo, Mallorca og Alaves.

De fokuserte voldsomt på det å kombinere individuelle ferdigheter med løpstyrke, taktikk og fysikk. Dette smittet over på andre klubber både i Spania og Portugal. Spesielt 4-2-3-1-formasjonen ble flittig brukt. Kombinasjonen av to rene defensive midtbanespillere samtidig som de inspirert av hollandsk totalfotball spilte mye på overlapp med hurtige vingbacker.

Vi fikk en forsmak på dette da det lille laget Alaves i 2000 slo oss ut av UEFA-cupen for så å gå hele veien til finalen. Selv så ble jeg oppmerksom på dette da vi møtte Porto i CL høsten 2001. Da vi møtte Porto i 1997 var de et lag som stolte mest på individuelle ferdigheter. Det meste handlet om Zlatko Zahovic og driblingene hans. Men da Porto slo oss i 2001 så var det ikke fordi de var teknisk overlegne, men fordi de løp mer, de slåss mer, de slo oss på en helt annen måte enn da de slo oss i 1996 og de spilte totalt annerledes enn da vi slo dem i 1997.

Likevel så trodde vi i Norge at vi fortsatt kunne hevde oss i Europa ved løpe mer og være mer taktiske. Det gjaldt landslaget også. Vi så ikke det at latinerne var blitt like flinke til å løpe og sloss som oss i Nord-Europa.

Det hele fikk jo sitt klimaks da Felipe Scolari ledet Brasil til VM-gull med denne spillestilen.

I årene som fulgte fortsatte denne tendensen. Vi spilte godt mot og skapte trykk mot lag som Inter, Deportivo La Coruna, Benfica, Lyon, Panathinaikos osv, men vi klarte aldri å vinne. Det var fordi at disse lagene mestret det fysiske like godt som oss samtidig som de også var ferdighetsmessig bedre. De behersket begge delene like godt. Jeg husker jeg sa da at eneste måten at Rosenborg kunne komme tilbake til Europa-toppen var ved å bli bedre på individuelle ferdigheter. Vi måtte lære oss å kombinere det å blø for laget og holde ballen samtidig. For det hadde de andre lagene allerede gjort.

Likevel tviholdt vi på middelmådige spillere som Frode Johnsen, Dagfinn Enerly, Petter Belsvik, Odd Inge Olsen og gjengen. Fordi folka på Brakka hadde ideologiske vrangforestillinger mot å handle utenlandsk. Samtidig som de fortsatt feilaktig trodde at Rosenborg var det eneste laget som behersket samhandling.

Mot Valencia så vant vi fordi vi var bedre i alle spillets faser. Vi var bedre ferdighetsmessig, vi var bedre taktiske og vi løp skjorta av dem. Det er slik vi skal slå i fra oss i Europa!!!

Robert Vangstad Utvik