English version 
Rosenborg Web
SESONGEN 2017
 NYHETER
 KAMPER
 SPILLERE
 STATISTIKK
KLUBBEN
 HISTORIE
 KLUBBFAKTA
 MERITTER
 REKORDER
 LERKENDAL STADION
EKSKLUSIVT
 LESESTOFF
 I GAMLE DAGER
 LEGENDER
 BILDESPESIAL
 LERKENDAL360°
MENINGER
 DEBATTFORUM
 KOMMENTAR
 DIN MENING
RBKweb
 OM RBKweb
 ANNONSEINFORMASJON
 RSS-KANAL
 ARKIV
 TA KONTAKT
SØK I ARTIKLER
Draktlansering med brask og bram
Skrevet av Thomas Myren, 3. mars 2005, 13:52

De siste årene har Rosenborg-drakta blitt lansert ved at laget plutselig har tatt den i bruk i en eller annen treningskamp. I år blir det annerledes.

Tidenes utstyrsavtale (17.02.2005)
Ønsker dialog om drakta (16.04.2004)
RBK går motsatt vei (06.04.2004)


2005-TRØYA: Årets RBK-trøye blir seende omtrent slik ut.
(fotomontasje)
- Vi planlegger en «kick off» på Lerkendal 31. mars for sesongkortinnehavere og Kjernen, som er våre viktigste «kunder». Det blir ulike underholdningsinnslag, nye og gamle Rosenborg-spillere vil være til stede og ikke minst blir det presentasjon av årets drakt, forteller salgs- og markedsdirektør Erik Espeseth til rbkweb.com.

Rosenborg ønsker ikke å offentliggjøre 2005-drakta før dette arrangementet, men rbkweb.com vet at designet fra i fjor beholdes. Det blir derimot litt forandringer når det gjelder sponsorlogoene på framsida av trøya: Det blir én Bygger'n-logo i stedet for to, og denne vil bli plassert vannrett under halsen, over Rema 1000-logoen. Telenor Mobil vil som i fjor prege hver sin skulder.

Salget går som det suser
Ved påsketider i fjor ble det ramaskrik da den nye RBK-drakta ble lagt ut for salg i shopen på Lerkendal. Mange valgte å boikotte den reklameoverfylte trøya, og det ble både avisskrivierer, leserbrev, TV-reportasjer og underskriftskampanje. Likevel doblet RBK i 2004 salget av supporterutstyr.

- Vi solgte lisensprodukter for drøyt ni millioner kroner i fjor. Det er vi kjempefornøyde med. Doblingen skyldes flere ting. For det første økte vi antall produkter. Vi fikk blant annet på plass en serie rettet mot barn og babyer, noe som har slått veldig bra an. Vi økte også antallet distribusjonskanaler, spesielt i form av mer salg i forbindelse med bortekamper, sier Espeseth.

Også fjorårets lisensproduktansvarlige Per Jørgensen, som i januar byttet jobb og ble daglig leder i Byåsen damehåndball, får en god del av æren for det økte salget.

- Tidligere har dette vært håndtert sammen med mange andre ting, men i fjor fikk altså en ansatt dette som sitt hovedansvarsområde. Klubben har i det hele tatt hatt stort fokus på lisensprodukter, produktutvikling, salg og distribusjon det siste året, og det skaper resultater, slår salgs- og markedsdirektøren fast.

Planer for framtida
Antallet solgte spillertrøyer gikk derimot ikke opp. Rosenborg har solgt mellom 5000 og 6000 trøyer årlig de siste årene, og klubben regner ikke med noen stor oppgang i 2005. Derfor er målsetningen til nevnte Jørgensen om 10 000 solgte i året fortsatt et stykke unna.

- Etter at Per sluttet i jobben, er vi nå inne i en liten mellomperiode fram til det nye utviklingsselskapet er på plass. 2005 blir på mange måter et konsolideringsår for oss, og derfor har vi ikke ambisjoner om å øke salget i år, forteller Erik Espeseth.

Til sammenligning kan det nevnes at Vålerenga i fjor solgte 5000 trøyer mens Brann solgte 1800.

RBK regner derimot med å komme sterkt tilbake i form av nye butikker i Trondheim sentrum og Oslo.

- Vi tror fortsatt at det største markedet for salg av lisensprodukter ligger på Lerkendal på kampdager, men vi ser samtidig muligheter for å opprette enda en butikk i sentrum av byen.

- Oslo tror jeg kan bli et marked nummer to for oss. Årsaken til det er at det er veldig mange turister der, spesielt på sommeren, og at det er veldig mange Rosenborg-supportere i Oslo. Jeg tipper at vi har butikk på plass i Oslo i løpet av 2006. Før vi iverksetter prosjektet, skal vi imidlertid gjennomføre grundige analyser i forhold til potensielt salg, sier Espeseth.

Sponsorkontraktene reforhandles
Erik Espeseth og kollegaene på Brakka er ikke bare opptatt av privatmarkedet. I disse dager er det minst like stort fokus på bedriftsmarkedet. Samarbeidsavtalene med Rema 1000, Fokus Bank, Bygger'n, Coca-Cola og Adresseavisen går nemlig alle ut etter inneværende sesong, og reforhandlinger pågår for fullt. Ny avtale med Adidas er som kjent allerede i boks, og i løpet av våren skal resten av arbeidet være ferdig.

- Det er stor sannsynlighet for at alle disse selskapene fortsetter samarbeidet med Rosenborg. Felles for alle er at de har en eller annen tilhørlighet til Trondheim. Hovedkontoret til parterne våre trenger ikke å være i Trondheim, men det er det er viktig for oss at de har lokal representasjon her i byen, sier sjefsforhandler Erik.

Totalt har ni av sponsorerne til Rosenborg fått tittelen «partner»; Telenor Mobil, Shell og Norsk Tipping kommer i tillegg til de seks nevnte. Fem av disse får vist fram logoen sin på spillerdrakta.

- Vi kunne ha hatt inntil sju selskaper på drakta vår, men har valgt å ha fem. Vi tror dette er fornuftig i forhold til totalprisingen av drakta. Hva som skjer i framtida ønsker jeg ikke å si noe bastant om, men vi opprettholder altså fjorårsnivået med fem også i inneværende år, sier Espeseth.

Den nye utstyrsavtalen med Adidas er verdt 9,375 millioner kroner i året fram til og med 2012-sesongen. RBK ønsker derimot ikke å si noe om størrelsen på den nåværende hovedsamarbeidsavtalen med Rema 1000. Men etter det rbkweb.com vet, betaler Odd Reitan rundt 7-8 millioner kroner årlig for å se butikknavnet sitt på hedersplassen på trøya til favorittlaget sitt.

- Man kan ikke sammenligne avtalene med Adidas og Rema. En utstyrs- og en hovedsamarbeidsavtale er to vidt forskjellige avtaler med forskjellig innhold, det er umulig å sammenligne. Adidas får eksempel inntekter tilbake gjennom draktsalg og lignende, sier Erik Espeseth.

RBK hadde 36,2 millioner kroner i rene sponsor- og reklameinntekter i 2004. Dette er nesten dobbelt så mye som i 2001, da summen lå på i overkant av 20 millioner kroner. Her kan du se utviklingen på dette området:


I fjor tronet Rosenborg i ensom majestet på topp i Norge, i år er situasjonen en annen - i alle fall tilsynelatende: Vålerenga har opplevd en eksplosjon på markedssida etter de gode sportslige resultatene i fjor høst, og får totalt 35 millioner kroner i markedsinntekter i 2005.

- De er likevel ikke i nærheten av oss når det gjelder sponsorrelaterte inntekter. Innbakt i våre sponsoravtaler er kjøp av VIP-seter. Totalt har vi 54 millioner kroner i sponsor- og VIP-inntekter. Vålerenga og Brann ligger nå på et nivå vi lå på for tre-fire år siden.

- Samtidig vil jeg si at det er positivt også for Rosenborg at klubber som Vålerenga og Brann høyner sponsorinntektene sine. Vi prøver alle å selge «produktet Tippeligaen», og økt reklamesalg hos de andre toppklubbene øker totalverdien.

- Apropos Tippeligaen: Allsvenskan, dansk Superliga og ikke minst Champions- og Royal League har alle mange turneringssponsorer. Er dette framtida også i Norge?

- Jeg tror det er vanskelig å få til dette i Norge. Vi mener at bransjeeksklusivitet er viktig, og da er det vanskelig å få til fellesavtaler. Ta banksektoren som et eksempel. Nesten alle Tippeligalagene samarbeider med en eller annen bank, vi har for eksempel Fokus. På grunn av dette vil det koste veldig mye for en bank å kjøpe rettighetene til samtlige klubber. Prisen vil bli på et kunstig høyt nivå, mener Espeseth.

FCK er et forbilde
I kveld spiller Rosenborg som kjent med FC København. Den danske hovedstadsklubben med formann Flemming Østergaard i spissen har siden etableringen så seint som i 1992 vokst seg «stor og feit». Klubben har blant annet kjøpt opp landslagsarenaen Parken, og får dermed store inntekter fra både egne og landslagets hjemmekamper. I tillegg arrangerer FCK drøssevis av konserter, med Melodi Grand Prix i 2001 som høydepunktet så langt. I 2003 begynte klubben også å leie ut feriehus (til nordmenn) gjennom selskapet Lalandia.

Totalt omsetter FCK for over 400 millioner kroner i året, og viser at det går an å greie seg godt uten inntekter fra spill i Champions League. Til sammenligning budsjetterer RBK med ei omsetning på 123,5 millioner kroner i 2005.

- På enkelte områder har vi veldig mye å lære av FC København. Vi ser mye i retning København, og er imponert over hvordan de for eksempel drifter Parken.

- Samtidig har de igjen mye å lære av oss på enkelte andre områder. Når det gjelder publikum - trekke mye folk til stadion, lage fordelsprogrammer til sesongkortinnehavere og faste kunder og så videre, er vi flinkere. Vi har høyere publikumsinntekter enn det FC København har (rundt 35 mot 50 mill. kr), og ligger omtrent på samme tilskuersnitt. Det sier sitt ettersom de holder til i København mens vi holder til i Trondheim, sier Erik Espeseth.

Regnskapet til FCK sist sesong viser 75 millioner DKK i inntekter fra samarbeidspartnerne, rundt 83 mill. NOK.

- Jeg synes ikke vi ligger mye tilbake i forhold til dette når vi ser på hvilke markeder vi to opererer i. Samtidig driver ikke FC København med bransjeeksklusivitet slik som vi gjør. De opererer med et prinsipp som sier at så lenge at de har noe å selge, kan andre kjøpe. Vi opererer i stedet med et system som sier at man kan kjøpe seg bransjeeksklusivitet, og dermed lukke konkurrenter ute. For dette betaler våre sponsorer et tillegg.

- Avslutningsvis vil jeg si at økningen i sponsor- og publikumsinntekter vil flate ut i årene framover. Det blir nok en økning, men den voldsomme utviklingen er i ferd med å avta. For at vi da skal stå like sterkt og helst sterkere i forhold til konkurransen fra andre norske lag, så må vi ha flere bein å stå på. Det nye utviklingsselskapet blir derfor et viktig ledd i strategien om et godt sportslig produkt.

- Uansett, det viktigste oppi alt dette er å ha et godt fotballag som vinner flest mulig av kampene sine, avslutter Erik Espeseth.


Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon | Diskutér «Draktlansering med brask og bram» i forumet! Diskutér «Draktlansering med brask og bram» i forumet!

nyheter 
forum 

ANNONSE
SITATET
 © 1999-2017 RBKweb