English version 
Rosenborg Web
SESONGEN 2017
 NYHETER
 KAMPER
 SPILLERE
 STATISTIKK
KLUBBEN
 HISTORIE
 KLUBBFAKTA
 MERITTER
 REKORDER
 LERKENDAL STADION
EKSKLUSIVT
 LESESTOFF
 I GAMLE DAGER
 LEGENDER
 BILDESPESIAL
 LERKENDAL360°
MENINGER
 DEBATTFORUM
 KOMMENTAR
 DIN MENING
RBKweb
 OM RBKweb
 ANNONSEINFORMASJON
 RSS-KANAL
 ARKIV
 TA KONTAKT
SØK I ARTIKLER
Din mening: "Stolt fortid - stor fremtid" - forvaltning av arv
Skrevet av Ronny Hanssen, 3. september 2016, 20:23

Det er umulig å ikke ha syvende far i huset i tankene når man skal snakke om hva som er viktig for Rosenborg Ballklub.


Foto: Thomas Karlsen, Karlsen Foto

Nils Arne Eggens suksess med laget er både så stor og så viktig at man ikke kan komme utenom. Dette er den uunngålige hverdagen som enhver trener som kommer til klubben må leve med. Det er store sko å fylle.

Jeg, i likhet med veldig mange andre, er glad i Eggens fotball. Ikke bare har den gitt fantastiske resultater, men den har også gitt oss morsom fotball. Man kan på mange måter sammenligne norsk fotballs to store ikoner på trenerfronten, Nils Arne og Drillo.

Ja, vi har noen andre også, som f.eks. Sollied, Solbakken, Hareide, Deila, men for meg personlig er ikke de like ikoniske. Nils Arne og Drillo hadde begge en tildels særegen filosofi og begge lyktes bedre enn man skulle trodd var mulig med de ressursene norske fotballag rår over. Men, der Drillos angrepsmønster var laftet på å ligge lavt og kontre med lange baller, så var Rosenborg angrepsvillige fra høyt i banen og tok overgangene gjennom ledd. Til tross for dette så har de noen fellesnevnere. De dyrket begge terping på noen få spesifikke angrepsmønster.

I motsetning til mange lag (gjerne fra middelhavsområdet) som spiller tiki-taka - kortpasninger og bevegelse mens man leter etter åpninger, var landslaget og Rosenborgs metode en drilling av spesifikke mønstre som ble gjennomført så effektivt at det var vanskelig å stå i mot, beviselig selv for de proffeste spillerne i verden. Tiki-taka er fordelaktig for lag med gode individualister og gir disse individualistene et spill som de både ønsker og mestrer.

For å bruke et annet eksempel så har Island skjønt at de ikke får suksess med Tiki-Taka. De har lagt opp en egen strategi som f.eks. er god i møte med nettopp Tiki-Taka.

Hvis Rosenborg skal konkurrere mot europeiske lag så mener jeg at vi må fortsette å dyrke arven fra Nils Arne. Jeg tror vi har et godt utgangspunkt for suksess med både spillere og apparatet rundt. Bedre enn på lang tid. Men, jeg er likevel litt bekymret. Jeg opplever at lagets fokus gradvis går bort fra denne linjen. Kanskje ubevisst etter
et par smeller, eller kanskje bevisst. Kanskje det kan være godt å minne oss selv om hva det er i nettopp denne arven som er så attraktivt?

Her er mine tanker om strategi og om hvordan målene skal nås:

Angrep:

1. RBKs tradisjonelle mønster er rask kontring via gode vinkler:
Sidebacker -> Sentral midtbanespiller -> Vinger -> Spiss.

Det finnes selvsagt varianter, men dette er det sentrale teoremet. Når vi er i angrep skal backer være med opp og doble som ving-alternativer. Indreløpere skal være med inn i boksen for å ha flere avslutningsalternativer. Når dette går raskt og alle er med så fyller vi boksen med spillere i bevegelse og med innlegg fra vingene.

Motstandere vet at Rosenborg spiller på denne måten. Men, vi ser at dersom vi har øvd nok og er villige nok så går spillet så raskt at motstandere ikke henger med.

2. Et vanlig mot-trekk fra motstander er at de tar ut Rosenborgs sentrale midtbane. Dette er det ikke alltid så enkelt å svare effektivt på. Jeg opplever at RBK har jobbet med å finne løsninger på dette siden Nils Arnes dager. Det var slik vi ble stoppet av de beste, historisk også. Derfor har man jobbet med å finne løsninger.

Alternative trekk som ikke er derivater av det primære trekket er vanskelige da bare det å ha dette innøvd endrer på hurtigheten i overgangen. Fordi, backen ender opp med å måtte ta en vurdering på om vi skal kjøre alternativ én eller to. Denne vurderingen tar kanskje bare ett tidels sekund, men i profesjonell fotball er dette ett tidels sekund for mye. Da rekker motstander å forflytte seg og dekker dermed
opp pasningsmulighetene.

Derfor har jeg lenge håpet at vi ville finne et svar på mot-trekket som innebar at vi kan fortsette med primærspillet vårt, slik at back fortsatt kan vinkle inn til sentral midtbane. Jeg tror dette trekket må være at det er indreløperne som får tilleggsansvar med å overlappe bakover og ta "voltestart" i egen defensiv sentral midtbaneposisjon. Dette fordrer mye av samspillet og bevegelsene i midtbanerekka. Øving, øving og øving...

3. Et annet alternativt mottrekk er å bruke midtstopper til å utfordre. Dette trekket kan dog kun brukes dersom bakre rekke har rom å gå i og fungerer derfor ofte dårlig mot lag som liker å ligge høyt.

Dette betyr selvsagt ikke at man aldri skal kjøre andre typer angrep. Det betyr at dette er det primære angrepsmønsteret. Hvis det dukker opp andre åpenbare muligheter så tar man selvsagt de. Dette vet sentral midtbansspiller i Rosenborg allerede. Bare se på den kreative utfoldelsen til Skammelsrud eller Selnæs som eksempel.

Det defensive arbeidet til Rosenborg er ikke veldig forskjellige fra opplegget til andre lag i verden. Det varierer litt i forhold til hvor lavt man legger seg. Så, i korte trekk:

1. Terpe oppstart av angrep ved vunnet ball.
2. Terpe offside-linje og sonespill.
3. Terpe dødball (corner/frispark). Generell strategi corner (mann-mann), samt innløp/oppgaver på vinklede frispark i mot.
4. Terpe midtbane på hvordan de engasjeres i forsvarsspillet (eks. sentral midtbane som fremskutt midtstopper for å styrke området foran 16 m)

Det neste punktet på agendaen er å finne ut hvordan planen best mulig kan eksekveres, slik at suksesspotensialet blir tatt ut:

1. Øve, øve, øve... Det er her relasjonene blir skapt og samhandlingen blir "automatisk". Hver øving må kjøres som om hver trening var kamp.

2. Riktige spillertyper på riktige posisjoner:

- God keeper (ikke akkurat en bombe :). Men, personlig ville jeg ha prioritert keepere som var gode en-mot-en, i feltet og med beina.
- Raske, angrepsvillige og innleggssikre backer.
- Sterke, raske og trygge midtstoppere.
- Kreativ og pasningssterk sentral midtbane som tåler å få ball med mann i ryggen.
- Løpssterke indreløpere med krigerevner til å stoppe overganger mot.
- Raske og innleggssterke vinger med evne til å dra av en mann eller to.
- Spiss med "magisk" evne til å være på rett sted til rett tid og som også er god i lufta.

3. En tropp med spillere nok til å bekle hver posisjon to ganger - i tilfelle sykdom, skader, formsvikt, salg. Her opplever jeg at Rosenborg har gjort en svært god jobb allerede. Situasjoner som vi har nå med uvanlig mye skader på vinger og keeperplass er tross alt (heldigvis) eksepsjonelle.

4. En fandenivoldsk innstilling og vilje til å vinne. Hvor man ikke stopper å angripe selv om vi leder med et mål eller to (eller tre). I et slikt scenario blir heller resten av kampen verdifull trening.

5. En administrasjon og trenerteam som klarer å:

- Formidle strategien og motivere hele apparatet.
- Gjøre riktige øvelser på feltet for å forbedre prestasjonene.
- Klare å analysere kommende motstandere og justere drilling for å være forberedt på de mest åpenbare tingene.
- Klare å lese kampbildet og justere strategi/enkeltting for å endre kampbildet.
- Klarer å bekle laget med riktige spillerprofiler i forhold til
lagets behov, nå og tre år fremover i horisont.

Som en vurdering av tilstanden:

* Vi gjør gode angrep, men ikke ofte nok, lenger. Jeg opplever at vi utover sesongen blir mer og mer passive i forhold til å kjøre overgangene som vi burde. I kampen på Kypros hadde vi vel i realiteten ingen angrep hvor vi virkelig satset. Jeg opplever at Kåre omtaler dette som defensiv trygghet. Jeg tror dessverre vi er der at spillerne, bevisst eller ubevisst, blir for defensive i tankesettet. Det vil si at de velger å ikke prøve seg fremover der vi strengt tatt burde tatt sjansen

For eksempel etter at Austria Wiens skåret mål: Mulighetene til å ta overgangene var ikke bedre enn tidligere i kampen. Tvert i mot, om noe var mulighetene mindre da Austria Wien nå kunne legge seg bakpå og konsentrere seg om å stenge alle rom. Men, Rosenborgs innstilling var endret! Vi måtte skåre! Det var denne endringen som ga oss flere målsjanser. Med litt marginer kunne de faktisk også ha vært omsatt til et par mål - uten at det hadde måttet blitt omtalt som flaks.

* Defensivt får vi utover sesongen mange overganger mot - og også noen vonde "trøkk i trynet"... Dette opplever jeg er fordi vi ikke tar angrepsmulighetene og i stedet ender opp med å spille tversover og tilsist ofte ender opp med balltap. Et avsluttet angrep ville i tillegg til skåringsmulighet også ha gitt laget en mulighet til å flytte spillere tilbake.

* Vi har en grei tropp. Jeg har ikke tro på at det som mangler er å hente spiller X og/eller spiller Y. Gitt norsk fotballs økonomiske hverdag så har vi det spillermaterialet vi kan ha, mer eller mindre.

Det vi kan bli bedre på er laget som helhet. Altså samhandling - som burde ha kjent klang i veggene på brakka. Samt innstilling og strategi.

Utover det er det små justeringer. Jeg ville eksempelvis personlig foretrukket Konradsen som indreløper og Gudi som sentral midtbane. Konradsen er en kriger. Han er veldig sterk i kroppen og har i tillegg en god skuddfot. Det ville blitt færre overganger i mot med Konradsen høyere oppe. Gudi er en ballvirtuos og det ser ut som om han kan inneha kreative kvaliteter som burde bli meget nyttige. Gudi vil gi
økt trygghet mellom bak- og midtbanerekka. Ellers tror jeg vi er greit besatt. Svensson og Skjelvik er best når vi satser på overgangene, så - la oss gjøre nettopp det... Helland er også best når vi angriper.

Rashani har i de siste kampene vist seg frem svært positivt. de Lanley gir motstandere trøbbel på vingen. Jensen og Midtsjø har begge svært gode midtbane-egenskaper, men de er også best i fart fremover.

Jeg trodde ikke at Gytkjær var riktig spillertype når han kom til klubben. I de første kampene (og en god stund) var han ikke "magisk" der han burde i boksen - og han så tung og treg ut. Men, det ser ut som om han er på vei til å spille seg svært varm. Gytkjær kan være den måltyven RBK trenger. Med flere angrep og innlegg ville han kanskje også vært enda bedre.

* Jeg synes ikke at vi har vært i stand til å endre kampbildet i særlig grad mtp utskiftninger av spillere. Kampbildet har endret seg radikalt i noen kamper, men da typisk i forbindelse med pause i kampen, ikke bytter.

* Jeg synes Kåre var tydelig i inngangen til sesongen på at han var misfornøyd med at vi fremstod litt passive og defensive på slutten av sesongen i fjor, og at de skulle jobbe med det offensive. Han har også vært tydelig på at vi skal kjøre på, selv når vi leder med ett og to mål.

Nå synes jeg ikke han er like tydelig på de offensive ønskene. For meg ser det ut til at det har sneket seg inn en følelse av at vi må være mer forsiktige (mer balanserte), som etter min mening bare vil gjøre vondt verre.

Oppsummeringsvis så ønsker jeg mer klarhet fra Rosenborg om hvordan vi prioriterer det offensive arbeidet. Følger vi Nils Arnes opprinnelig utstakede kurs - eller skal vi bli mer Tiki-Taka? I tippeligaen, hvorvi etterhvert har fått godt tak på våre motstandere, så spiller vi nettopp Tiki-Taka (med noen, dog færre og færre, gledelige unntak).

Det er fint å vinne tippeligaen, for all del. Og cupen. Det er vi sikkert alle enige om. Jeg for min del drømmer om en fremtid der vi kanskje en gang til skal få oppleve et internasjonalt eventyr med laget i mitt hjerte.

Jeg tror ikke Tiki-Taka er veien til Europa. Jeg tror veien blir til ved å gjødsle røttene våre.

Ronny Hanssen, verdaling på Lørenskog


Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon | Diskutér «Din mening: Diskutér «Din mening: "Stolt fortid - stor fremtid" - forvaltning av arv» i forumet!

nyheter 
forum 

ANNONSE
SITATET
 © 1999-2016 RBKweb