- Fingeren er klar for kamp
Skrevet av Thomas Myren, 22. juli 2016, 16:05

Adam Larsen Kwarasey har vært ute med skade siden april, men ble friskmeldt i tide for umiddelbar Rosenborg-debut.

Foto: Thomas Myren

- Jeg har trent for fullt i nøyaktig to uker nå. Så det har ikke vært altfor lenge, men fingeren er klar for kamp. Det er det jeg trenger å vite, slår Kwarasey fast overfor rbkweb.no.

Han var førstevalg hos Portland både i fjor og i år, men 17. april skadet han høyrehånda mot San Jose.

- Jeg røyk alle båndene i langfingeren. Og det tar tid. Det var bare å vente egentlig, kommenterer Oslo-karen.

- Tok det lengre tid enn ventet?

- Det gjorde vel egentlig ikke det. Jeg tror det var som forventet. Jeg kunne ha vært tilbake ei uke eller to før om jeg hadde blitt operert. Vi valgte ikke å operere for at jeg skulle kunne trene resten av kroppen og bruke hendene i opptreningsperioden.

- Du ble altså ikke sittende på benken i Portland i sommer?

- Nei, jeg har ikke vært klar for å spille kamper for min forrige klubb. Jeg fikk ikke tid til å sitte på benken, for å si det sånn.

- Det var altså mer av familiære enn sportslige hensyn at du ønsket deg hjem til Norge?

- Jeg var ganske nær å dra derfra mens jeg var skadet også. Vi hadde lyst til å komme oss nærmere hjem. Vi var ni timer bak norsk tid og nesten én dag med reising. Det ble til og med vanskelig for oss å kommunisere med familien. Det blir tøft når du har en toåring, som du gjerne har lyst til skal litt mer kontakt med familie. Det var derfor vi ønsket oss nærmere hjem.

- Det ble likevel en sportslig opptur da du ble amerikansk mester i fjor?

- Det var kjempegøy! Jeg stortrivdes der egentlig. Hadde det vært litt nærmere, tror jeg at jeg hadde blitt der lengre. Det var et fantastisk år i fjor. Å vinne MLS første året man er der, er en sinnssyk opplevelse, som jeg helt sikkert aldri kommer til å glemme. Forhåpentligvis kan jeg fortsette å vinne!

- Hvordan var det å bli mester i USA kontra i Norge?

- Det er her jeg er fra, så det er stort å bli seriemester her med et (Strømsgodset-)lag som vi hadde bygd opp over tid. Der er ramma rundt og settinga et stort event. Det var veldig morsomt, men ikke like følelsesmessig stort. Jeg var nærmere gråten da jeg vant her hjemme enn det jeg var der.

- Det var litt mer amerikansk sirkus?

- Ja, det var det. Det var mer et opplegg, som i en film omtrent. Her hjemme var det mer følelser, vil jeg si.

- Hva tenker du på nivået på serien i USA?

- Det varierer veldig, men jeg ble overrasket over hvor langt de har kommet der borte; hvor bra det egentlig er. Nå har de en del eldre, profilerte spillere, men det er også mange yngre amerikanske og søramerikanske spillere som velger å bli der borte framfor å komme hit til Europa. Det er veldig vanskelig å si, men de beste lagene holder et ganske høyt nivå.

- Hvordan blir det å være hjemmespiller på Lerkendal for første gang mot Haugesund?

- Jeg gleder meg veldig! Det er et av de stedene det er morsomst å komme og spille i Norge. Det er et skikkelig stadion og en ordentlig klubb, en perfekt gressmatte. Det er alltid tøft å komme hit og spille, men nå står man på hjemmesiden.

- Du var noen dager i Oslo med familien før du kom til Trondheim, så du er allerede godt vant til norsk tidssone igjen?

- Ja, ja. Men trenger ikke mer tid enn det, det holder det. Så jeg føler at jeg er inni det nå og klar for å bidra.

- Allerede onsdag venter ny hjemmekamp mot APOEL.

- Det blir veldig spennende! Jeg ser virkelig fram til denne uka.

- Du blir kastet rett i det.

- Det er kanskje like greit. Så får vi se hvordan det går. Jeg håper å kunne bidra i hvert fall. Det er selvfølgelig derfor jeg kom hit. Jeg har lyst til å fortsette å vinne titler - norsk serie og norsk cup. Det har man mulighet til her hvert eneste år. Derfor er det så interessant som det er for meg å være her.