Forfatter: Geir Svardal

RBK feirer 90 år med å gi ut den første boka som tar for seg hele historien:

– Hva skal klubben hete?
– Odd, foreslo Gunnar.

Ingen protesterte.

– Enstemmig vedtatt!

Det var tidlig på kvelden den 19. mai 1917, og de tolv kameratene fra Rosenborg hadde nettopp stiftet sin egen fotballklubb. Selv om de satt i le for vindkastene over Rosenborgsletta, var det bare syv grader i lufta, og guttene var dårlig kledd. Kanskje var det derfor kasserer Karl fikk vedtatt en så stiv kontingent – 25 øre pr. uke.

Ti år senere ble klubben tatt opp i fotballkretsen og måtte skifte navn. Navnet ga seg i grunnen selv: Rosenborg Ballklub.

I "Historien om Rosenborg Ballklub 1917–2007" blir du nærmere kjent med både grunnleggerne av klubben, og andre som preget Rosenborg i tiårene fram mot gjennombruddet i 1960. Deretter følger vi Kåre Rønnes, Nils Arne Eggen og Odd Iversen gjennom det heftige 60-tallet, vi får et innblikk i nestenulykkene på 70-tallet, og det optimistiske 80-tallet, da Sverre Brandhaug regjerte på gressmatta på Lerkendal. Og ikke minst; den vanvittige seiersgaloppen som startet med Nils Arnes hjemkomst i 1988.

De eventyrlige resultatene, og ikke minst klubbkulturen, har vært viktig inspirasjon for andre klubber, både i Norge og internasjonalt.

Fra boka:
Odd Iversen ble møtt med respekt av sine nye lagkamerater da han var vel tilbake på Lerkendal. Bortsett fra Øystein Wormdal, Svein Grøndalen, Jan Hansen og Svend Didrichsen, besto resten av spillergruppa av nye ansikter for Odd, som straks ble kalt "Gamle" av ungguttene. Odd overrasket mange ved at han ikke så ut til å ha noen nykker med seg, og gjennom vinterøktene ble han en stor inspirator for de yngste. Han rasjonaliserte likevel kreftene, om man så kunne si, på en ganske raffinert måte. Da Nils Arne Eggen skulle sende spillerne av gårde på en fem kilometer lang utholdenhetstest fra Lerkendal og opp til Leirfossen, troppet Odd opp i sivilt antrekk, uten treningsbag.
– Skal ikke du være med i dag? spurte Nils Arne.

– Nei, svarte "Gamle" rolig.
– Og hvorfor ikke det? kontret treneren tilbake, mens han fektet med armene og hoppet opp og ned.
– Det står da vel for faen ingen mål oppi Leirfossen!

Så gikk Odd Iversen inn på Brakka for å drikke kaffe, masse kaffe skulle han ha. Men han husket på å ønske Nils Arne og spillerne god tur, før han smalt igjen døra bak seg.

(...)

Rosenborg, om klubben likte det eller ei, var blitt en aktør, og målmaskinen Rushfeldt hadde ikke kommet gratis fra Tromsø akkurat. Måpende hadde likevel journalistene fra Spania fått innsikt i en annen fotballkultur, og blitt invitert til å høre hele analysen av Real Madrid, lagdel for lagdel dagen før avspark på Lerkendal.

Da Rosenborg-treneren til slutt hadde brutt opp seansen, var det ikke fordi han var lei av å dissekere Real-mannskapet i full offentlighet, men fordi han kom på at han hadde en avtale med 85 år gamle Frida Berg i Orkdal. Hun hadde vært hushjelp hos familien Eggen og vært Nils Arne sin andre mor i oppveksten. Frida skulle gjerne fått kastrert katta si, og nå hadde hun bestilt time hos dyrlegen og bestemt at Nils Arne måtte ta turen.

"El castrata eller noe sånt, på katta," forklarte Nils Arne de spanske journalistene og laget saksebevegelser med fingrene før han svingte ut fra parkeringsplassen.

– Vi ses i mårra kveld.

Kjøpsinformasjon:
Utgitt av: Tapir Akademisk Forlag, 2007
Kun kr: 350,-

Kjøp boken