Utskrift fra rbkweb.no
Skrevet av Thomas Myren, 21. mai 2010, 00:58
I debutsesongen som trener skulle Nils Arne Eggen lære et suksessrikt, men kjedelig Rosenborg-lag å spille angrepsfotball.
George Curtis skapte det moderne RBK, og ledet klubben til gull og sølv i sine to sesonger før han tok over landslaget. Men til tross for suksessen var slett ikke alt i orden på Lerkendal.
Til tross for seriemesterskapet i debutsesongen til Curtis var klubbledelsen veldig krass overfor den svært dyktige engelskmannen:
«Hva har så sesongen 1969 gitt oss? Et norsk seriemesterskap! Et sårt tiltrengt forsvarssystem! Et redusert angrepsspill! Hva Rosenborg skal bygge på i fremtiden får tiden vise. Vi mener at skal Rosenborg fortsatt hevde seg i toppen av norsk fotball må en spille mer offensivt,» kunne man lese i årsberetninga.
Etter utrolige 15-5 i målforskjell på 18 seriekamper i 1970 skulle det bli flere mål i begge ender med Eggen som trener. Han valgte tidligere lagkamerat Tor Røste Fossen som assistent:
- Vi tok med det beste i det George hadde lært oss, og forente det med en slags angrepsidé som vi alltid har opplevd i Rosenborg, har Eggen fortalt.
Året før hadde RBK mildt sagt savnet Ivers og Sunde, men med en ny, nordnorsk trio på topp skulle laget igjen hevde seg; hoppkongen Bjørn Wirkola ble akkompagnert av Arne Hanssen og Terje Mørkved fra Bodø/Glimt.
Rosenborg fikk likevel en tung start med bare 3-3-3 og 7. plass etter de første ni seriekampene før sommerferien. Deretter begynte klatringa på tabellen: I typisk RBK-tradisjon kom høstformen, og i september var plutselig gullet innenfor rekkevidde.
I nest siste serierunde inntok RBK førsteplassen for første gang i sesongen til tross for 0-0 hjeme mot Strømsgodset ettersom utfordrer Lyn tapte 1-3 mot Viking. Det var imidlertid bare ledelse på bedre målforskjell, og i serieavslutninga ventet Brann i Bergen:
- Vi var i den situasjonen at vi måtte vinne, og vi satset offensivt i fra start av. Men vi ble jo presset over i de første 15 minuttene. Det kom av at Brann også hadde innstilt seg på å vinne, oppsummerte Eggen på plettfritt bokmål(!).
- Hadde du regnet med på forhånd at Rosenborg skulle ha et godt nok lag til å vinne serien?
- I fotball kan man ikke regne med noen ting. Man må ta én kamp i gangen, lød filosofien allerede den gang.
Ei uke senere ventet Fredrikstad i cupfinalen:
Ute i Europa fikk Eggen derimot erfare den samme utfordringa som i begynnelsen av den store gullalderen: Gode resultater på hjemmebane var ikke nok til å avansere ute i Europa. I 2. runde av UEFA-cupen ble Lierse slått komfortabelt 4-1 på Ullevaal ettersom Lerkendal-matta var uspillbar. Returkampen i Belgia endte med 0-3-tap...
Nils Arne Eggen fulgte opp den glimrende debutsesongen med bare fjerdeplass i serien. En tapt cupfinale kunne heller ikke forhindre at han ikke fikk fortsette.
- Jeg har i grunnen aldri skjønt det, hvorfor de ikke ville ha meg med videre. Det var en ledelse som ikke hadde nok erfaring til å vurdere det: Man hadde et slags synspunkt på at - de hadde fått det for seg at - trenere brukte seg opp og hadde lært bort det de kunne. Det var sånn! "To-tre år, nei da må det være nok! Ny!", mimrer Eggen.
I stedet ble han U21-landslagssjef før han i 1974 igjen erstattet George Curtis, som hadde blitt hardt skadet i en bilulykke. Men det tok ikke lang tid før landslagssjef Eggen var tilbake på Lerkendal igjen som klubbtrener.
Resten er historie.