Kommentar: Seriesystemet
Skrevet av Thomas Myren, 16. oktober 2014, 20:21

Så eksploderte debatten om antall lag og formatet på eliteserien igjen.

Foto: Thomas Karlsen

Det har vært stille ei god stund, og jeg tenkte å dra i gang diskusjonen igjen gjennom å spørre om hva Erik Hoftun og Kåre Ingebrigtsen personlig mener om saken.

På medlemsmøter i flere år har Hoftun fortalt at han ønsker å redusere antall lag i et forsøk på å høyne kvaliteten på serien. Men i fjor høst virket det som om han og Rosenborg hadde bøyd seg for flertallet i Norsk Toppfotball, der de fleste andre lagene da ønsket å beholde formatet som ble innført i 2009.

Den gang ei. På fotballtinget i mars valgte RBK likevel å sende Ivar Koteng på talerstolen, der han slo fast at klubben ønsker reduksjon:

- Det bør skje så fort som mulig. Dette er helt nødvendig av sportslige grunner. Men det er ikke slik at vi i Rosenborg bare tenker på toppen. Vi i må se en spissing av toppen i sammenheng med en styrking av bredden. Fokuset i ungdomsfotballen må gå fra formasjon og resultat til holdninger og ferdigheter, sa han.

Fotballpresident Yngve Hallén svarte at klubbene i serieforeninga først må bli enige seg i mellom om ønsket format.

- Bare tull. Det kommer aldri til å skje. Norsk Toppfotball kommer aldri til å bli enige om og vedta at to eller fire klubber skal ut, svarte Koteng.

Nå tenkte altså jeg at tida var inne for å høre hvordan sportslig leder og hovedtrener tenker seg formatet framover. Svaret var at saken er så politisk (betent) at Rosenborg har bestemt at bare Koteng skal uttale seg(!).

Jeg kom aldri så langt at jeg fikk snakket med formannen sjøl før Hallén igjen på kom på banen. Nå har Norges Fotballforbund fått med seg Norsk Toppfotball på en grundig analyse ledet av nederlandske Hybercube.

- Vi er i en fase nå der vi har puttet inn ekstremt mye data i deres modeller. Det er alt fra befolkningstall, klubbenes økonomi og annen statistikk. Det er mange faktorer som spiller inn i sportslig eller økonomisk suksess. Vi har også sendt inn historiske tall for hvordan det har gått i Norge tidligere, sier administrerende direktør Leif Øverland i Norsk Toppfotball.

Dette er en riktigere måte å gjøre det på enn bare å synse, slik som Rosenborg hittil har gjort!

NFF synser også. Toppfotballsjef Nils Johan Semb har i flere år slått fast at de ønsker å redusere antall lag og muligens/trolig innføre sluttspill, og frykten er at dette skal farge resultatet av analysen. Dessuten har nevnte Hybercube en forkjærlighet for å foreslå sluttspill åkkesom. Håpet får være at klubbene stanser dette.

Personlig er jeg sterkt i mot sluttspill. Seriemesteren bør være seriemesteren! Å innføre tilfeldigheter med utslagskamper reduserer jo hele verdien av å være det beste og mest stabile gjennom en hel sesong. Det er norgesmesterskapet som skal åpne for askeladder og flaks, ikke serien.

Jeg kan leve med dobbel serie med både 16, 14 og 12 lag eller firedobbel serie med 10 lag. Derimot vil jeg slett ikke ha dansk modell med 12 lag og trippel serie. Det er helt feil at seriemesterskap og nedrykk kan bli avgjort på hvilket av lagene som får møte det andre to ganger på hjemmebane!

Så er spørsmålet naturligvis om det er forsøket verdt å redusere antall lag. Jeg er i utgangspunktet i mot.

Dersom opprykkslagene konsekvent hadde vært i bunn år etter år, kunne man enkelt ha dratt den konklusjonen. At det er få seiere med utklassingssifre og at topplagene hver sesong sliter med bunnlagene tyder på jevn konkurranse. Problemet de siste 20 årene i Norge har derimot vært at de antatte topplagene har vært ustabile. I mange år var det fast tradisjon at sølvlaget det ene året kjempet mot nedrykk påfølgende sesong, og det har omtrent fortsatt.

I de elleve årene etter Nils Arne Eggen ga seg har gjennomsnittlig tabellplassering til de 16 beste lagene vært som følger:

Rosenborg 2,6
Haugesund 5,5
Brann 6,2
Vålerenga 6,5
Tromsø 6,5
Viking 6,9
Stabæk 7,0
Molde 7,1
Strømsgodset 7,3
Odd 7,5
Lyn 7,6
Lillestrøm 8,2
Start 9,5
Bodø/Glimt 9,5
Fredrikstad 10,0
Aalesund 10,1

Alle lagene unntatt RBK vingler altså så mye at de gjennomsnittlig er midt på tabellen!

En av hovedårsakene til at man valgte å utvide serien var at lag skulle slippe hele tida å kjempe enten i topp eller bunn, og dermed unngå kjøpepress og jag etter kortsiktig suksess. På denne måte skulle flere lokale unggutter kunne få slippe til. Og der føler jeg at man har lyktes. Det er lenge siden det har vært så mange spennende talenter på en gang, og om noen år kan Norge plutselig igjen ha et godt landslag.

Oppblomstringa av egne spillere på lagene – spesielt i storbyene som Trondheim, Bergen, Stavanger og til dels Oslo – øker naturligvis interessen for de lokale klubbene. Og nettopp det er et viktig poeng i seg sjøl: Regionene er sterke i et landstrakt land som Norge – til stor forskjell fra Danmark, Nederland, Belgia og til dels Sverige. Man slipper altså å krige om de samme publikummerne.

Det er dessuten få såkalte nasjonale sponsorer, og de fleste klubbene henter inn reklamepenger fra lokale og regionale aktører. Derfor er det ikke sånn at de samlede sponsorinntektene vil forbli de samme, men med mer til hver, om antall klubber blir redusert. Det er jo ikke sånn at Sparebanken Vest begynner å sponse Rosenborg om Brann rykker ned eller at TrønderEnergi kupper drakta til Start.

TV-inntektene kan man håpe forblir stabile med færre lag og dermed mer til hver. Men gitt 167 millioner til fordeling slik som i fjor og samme fordelingsnøkkel, vil jo ikke andelen til RBK øke mer enn fra 19 til 22 millioner. Det blir småpenger i et budsjett på 165 millioner.

En del har trukket fram at flytting av hovedkampen fra TV2 til C More har skylda for synkende interesse for norsk fotball. Det virker som en kjapp konklusjon. Etter at hele 13 av 15 hjemmekamper i serien i 2012 ble vist på gratiskanaler – ofte seint på kvelden, var Rosenborg sjeleglade for flere kamper på betal-TV og ikke minst bedre kamptidspunkter i fjor. Publikumstallet økte med 1500 i snitt.

Sponsorinntektene var dessuten stabile trass i færre TV-seere. Det kan hende at dårligere eksponering av sponsormerkene var med på å forhindre den ønskede økninga i inntektene i fjor, men allerede i år skal RBK være i rute igjen. Derfor er det fristende å tro at uroen og omstillingene internt på Brakka etter nedbemanninga og lederoppsigelser var større årsak til at salget ikke økte den gang.

Kort sagt ønsker jeg å beholde 16 lag.

Så kommer det vanskelige spørsmålet: Hvordan skal man i stedet gå fram for å heve kvaliteten? Jeg tror nok at kongstanken til Nils Skutle fortsatt stemmer: Det må komme et naturlig hierarki i norsk fotball.

Lag må slutte å utrope alle andre til konkurrenter, som man ikke kan styrke gjennom å selge spillere til dem. Har en annen norsk klubb råd til å betale markedspris, må de få lov til å kjøpe spilleren. Det er idiotisk hvordan mange klubber heller lar spillerne sine gå billig eller gratis til utlandet enn å selge innenlands!

Men hvor skal kjøperne få pengene sine i fra? En naturlig del av å spisse det sportslige, må være å spisse økonomien. Det kan enkelt gjøres gjennom å halvere eller fjerne andelen på 32 prosent, som NFF tar av TV-inntektene før de fordeles til klubbene. Før fordelinga setter dessuten forbundet av mange millioner til andre poster.

Etter fratrekk for TV-produksjonskostnader var TV-inntektene i fjor på rundt 400 millioner. RBK satt altså igjen med under fem prosent. Nevnte Skutle har tidligere regnet seg fram til at Rosenborg markedsmessig burde ha fått 15-20 prosent eller 60-80 millioner. Da hadde det begynt å gi effekt!

I et sosialdemokrati som Norge tror jeg dessverre aldri at markedskreftene vil få rå på dette viset, men det er ingen tvil om at RBK ville ha pløyd store deler av inntektene tilbake inn i norsk fotball gjennom nettopp å betale for spillere som kunne ha styrket laget i jakten på (mer) jevnlige seriemesterskap og deltakelser i europeiske gruppespill.

Se altså heller på spissing i topp enn å kutte i bunn!