Adressas Otto Ulseth har besøkt Kongens by:

Jeg dro til København, for å se om det er mulig å komme til enighet med verdens beste Rosenborg-spiss om en mulig fortsatt framtid i klubben, nå som RBK enda en gang mangler spiss. Det er mulig. Fullt mulig. Harald Brattbakk kan komme nærmest på dagen. Hvis altså han og Rosenborg kan bli enige om det som vi så skånsomt kaller «betingelsene», men som i virkeligheten er lønn. Det kunne ikke de to partene bli sist de snakket sammen, og min sympati har inntil nå ligget ensidig på klubbens side.

Spillerne har god nok lønn som de har. Her er ikke nødvendig med noen utvikling. Som klubben må ha fryktet hvis den skulle gå med på Harald Brattbakks betingelser, som er et finere ord for krav.

Men så er det kanskje ikke så enkelt likevel, slår det meg etter at Harald velvilligst har slått det forbausende klart fast overfor meg.

Det lureste han kunne gjøre i så henseende, var nettopp hva han gjorde: Han tilbød seg å komme til hotellet mitt. Han visste ikke hva godt han skulle gjøre for meg. Kort sagt: Han var så hyggelig og veloppdragen som han alltid har vært, hvilket det alltid vil hefte en mistanke om at de ikke lenger er når de har spilt mange-millionær-fotball i utlandet en tid.

Dernest argumenterte han faktisk ganske godt for sin sak, uten at vi gikk i detaljer om lønn og betingelser for øvrig (Jeg hadde ikke snakket med Rune Bratseth på forhånd, og hadde intet mandat til å føre reelle forhandlinger).

..

For det første: Han tegnet tross alt ny kontrakt med Rosenborg like før han ble solgt, hvilket var betingelsen for at han kunne selges for drøyt 20 millioner. Det virket riktignok en stund å være en viss fare for at han ikke ville skrive på ny kontrakt, men glem det; Han gjorde det - og bidro dermed til å sette nokså mye penger inn på Rosenborgs konto.

Det vil kanskje ikke være urimelig å ta det med i betraktning når han nå eventuelt skal tilbake, hvis det altså fortsatt er en interesse i Rosenborg for det.

Her må være mulig å være kreativ, uten at det blir kreativ bokføring av det: Det handler noe om engangsbeløp, såkalte sign-on-fee, på den ene siden, og på den andre; ren lønn som de andre har.

Dessuten: Danske klubber betaler ikke britiske lønninger. På langt nær. Nå spiller han altså i FC København. På den andre siden: Han slipper med urimelig grei bekastning i Danmark. Det vil han (heldigvis) ikke gjøre her.

Likevel, etter å ha diskutert disse tingene løselig med ham, og fortalt ham alle mine motforestillinger: Jeg har et bestemt inntrykk av at det må være mulig å forene Rosenborgs prinsipielle holdninger med Harald Brattbakks lønnskrav. Dessuten har Nils Skutle sagt det han faktisk har sagt, og som noen av oss helst vil være uenige i, om lønna i Rosenborg i de nærmeste årene. For øvrig har - dessverre - noen av Rosenborgs prinsipper allerede vist seg å stå for fall, for markedskreftene.

Kort sagt: Harald Brattbakk oppleves som en rimelig mann, i nesten alle betydninger av ordet.

Vil han så til Rosenborg igjen? Om han vil! Han er klar som Selbusjøvann!

Er han god nok? Her holder jeg meg til den kjente fotball-ekspert Trond Giske: «Harald Martin puttet, fra alle vinkler og hjørner, enkelt og greit, uten å gjøre så mye ut av det - men det ble mål».

Det ble nemlig det. Jeg gjentar hva jeg kastet litt fort ut innledningsvis: Av alle spisser i verden, er han den beste - for Rosenborg. Som Bent Skammelsrud var verdens beste sentrale midtbanespiller da han kom.

Harald kan, som Bent, bære arven videre.

Kort sagt: Hvis ikke Rosenborg i det minste gjør enda et forsøk på å bli enig med Harald Brattbakk, kan klubben faktisk ikke lenger tas helt på alvor i sitt arbeid med den såkalte «spiss-krisen».

Det er ingen krise før Nils Arne Eggen himself har vært i København, sammen med Rune Bratseth, og funnet ut at det ikke er mulig å bli enige med Harald.

Men det tror jeg det er.