
|
Teppet går ned for norsk fotballs største fargeklatt onsdag. Jahn Ivar «Mini» Jakobsen er i startoppstillingen i sin siste kamp for RBK og drømmer om en salto-avslutning foran Lerkendal-publikummet.
En seier over mektige Real Madrid vil stå som et perfekt punktum etter 13 sesonger på venstreflanken. Mini får tillit fra start og kan få oppleve drømmeavslutningen.
Om den siste kvelden:
- Det blir ingen lange taler og voldsomme følelser. Jeg er tross alt godt forberedt på dette.
Når man blir 33-34 år skjønner man at det går mot slutten.
Men det vil være allright å få være med på en måte.
Om valget av Rosenborg:
- Jeg hadde tilbud fra sju-åtte klubber høsten 1987, og var veldig nær ved å gå til Start.
Da kunne fort min karriere sett helt annerledes ut.
Nå ble det RBK, og det valget kan jeg ikke angre på.
Om utenlandslivet:
- Vi hadde det fantastisk i Sveits i deler av oppholdet (to og et halvt år).
Jeg ble nesten toppscorer og kåret til beste utlending i spill for Young Boys.
Tiden i Duisburg ble ikke all verden.
Min Bundesligakarriere endte med 63 minutters spill, og jeg fikk også med meg et halvt år i Belgia (Lierse).
Om det beste minnet:
- Under en cupkamp på Lerkendal i min første sesong i RBK.
Vi møtte Start, og jeg scoret både 1-0 og 2-0 før vi til slutt vant 5-0.
Da ropte nesten alle 22.000 på tribunen «Mini, Mini, Mini».
Det var en stor opplevelse, og det er jo ofte slik at det første man opplever fester seg ekstra.
- Da vi slo AC Milan i Milano (1996) var jeg nesten ikke med, og da blir følelsen også en annen.
Om mål-saltoen:
Mini har alltid servert saltoer etter scoringer.
Gesten er blitt hans varemerke.
- Den ble oppfunnet høsten 1988.
Jeg scoret 3-2-målet mot Molde i en kamp vi vant 4-2.
Var vel litt sinnssyk i gjerningsøyeblikket da jeg fant det på.
Tidligere slo jeg stiften i Bodø/Glimt, men etter en mislykket versjon i min første treningskamp for RBK (mot Sogndal) valgte jeg å finne på noe annet.
Om den største skuffelsen:
- Da jeg ble vraket i førsteoppstillingen i VM-kampen mot Irland i 1994.
Etterpå har Drillo innrømmet at han ville ha meg med fra start, men de andre i lagledelsen trumfet gjennom at jeg startet på benken.
Om syden-Trondheim:
- Jeg har egentlig bosatt meg feil værmessig.
Skillet går jo ved Dovre, men da jeg kom til Trondheim fra Bodø, var det som å reise til Syden.
Vi kom til en oppvarmet grusbane.
Jeg drømte meg tilbake dit da jeg fulgte en Glimt-trening i full snøstorm.
Uansett hvor hardt en sparket, fikk man nesten ballen tilbake i fleisen.
Om framtida:
- Det blir jobbing med TV - blant annet en fotballskole og under fotball-EM.
Jeg kommer definitivt ikke til å lede noe «Holmgang».
Jeg aksepterer at jeg ikke får være med i TV2s fotballekstra (på grunn av styreverv i RBK, red. anm.), men ser ikke problemet.
Jeg skulle klart å kritisere både Rosenborg og andre klubber, jeg.
Om sitt ettermæle:
- Det er nok litt usikkert om jeg blir husket mest for kjeften eller fotballen.
Men jeg har prøvd å ikke såre noen personlig selv om jeg har mobbet både Brann og Molde en del.
Sier Mini og avslutter avskjedspraten med en nord-norsk halvgrovis. Humøret tar han med seg inn i RBK-styret, ut på golfbanen og til turene på hytta.
VG (22.03.2000)