English version 
Rosenborg Web
SESONGEN 2017
 NYHETER
 KAMPER
 SPILLERE
 STATISTIKK
KLUBBEN
 HISTORIE
 KLUBBFAKTA
 MERITTER
 REKORDER
 LERKENDAL STADION
EKSKLUSIVT
 LESESTOFF
 I GAMLE DAGER
 LEGENDER
 BILDESPESIAL
 LERKENDAL360°
MENINGER
 DEBATTFORUM
 KOMMENTAR
 DIN MENING
RBKweb
 OM RBKweb
 ANNONSEINFORMASJON
 RSS-KANAL
 ARKIV
 TA KONTAKT
SØK I ARTIKLER
Din mening: Trenerne som ikke kunne måle seg
Skrevet av Gøran Gimsøy, 24. september 2009, 20:44

Det var en gang en ballklubb ikke så langt borte. Klubben hadde blitt stor og fremgangsrik under ledelse av en vis og rettferdig trener. Han hadde skapt en så god klubb at ingen andre klubber i kongeriket kunne måle seg mot denne. Til tross for alle seirene og æren begynte treneren å bli sliten, han var blitt gammel og grå. Klubben begynte nå å se etter en trener som var like flink.

Først ut var Fridtjof fra Ulsteinvik. Han hadde tydelige ambisjoner og ønsket å vinne alt som var å vinne. Den høyrøstede karen var dyktig og ledet laget til mange seire i eget land. Men da klubben skulle på tokt i utlandet endte det med tap. Dette gjorde at han fikk illojale tanker og ønsket seg vekk. Klubbledelsen sa: ”La han gå, la han gå,vi trenger ikke hans råd.”

Neste mann som ville prøve seg var Ola By. Et perfekt valg mente spillerne, mens ledelsen mente at han hadde for liten erfaring. Laget slet denne sesongen og klarte akkurat å vinne en tittel. Treneren ble for gode venner med spillerne og dette gikk utover lagets prestasjoner. Ledelsen fikk rett og sa: ”La han gå, la han gå, vi trenger ikke hans råd.”

Tredje mann som ville forsøke seg som trener var nordlendingen Perry. Han var som de fleste nordlendinger, god å prate for seg. Men etter en sesong med elendige resultater, sa han til ledelsen : ”La meg gå, la meg gå, dere trenger ikke mitt råd.”

Den fjerde som skulle fylle rollen som trener var Per Messias, den eneste nordlendingen med skarre-r. En teoretiker av rang var han. En ordentlig ledertype som klubben hadde lett etter. Allikevel kom tapene som perler på en snor. Laget mistet statusen som landets ledende klubb. Per Messias ble utbrent og ønsket ikke lenger den stressende jobben. Han sa til ledelsen: ”La meg gå , la meg gå, jeg trenger fred nå.”

Så kom Knut Kjartan fra Bergen. Han var myk, snill, skallet og god med spillerne. Det så riktig lyst ut i den første perioden etter hans overtagelse. Men i den andre perioden fikk han sparken på grunn av dårlige resultater. Ledelsen sa: ”La han gå, la han gå, vi trenger ikke hans råd.”

Deretter var det postmannen Rambo Børges tur. En dag da han leverte post på Brakka ble han hanket inn og fikk forsøke seg som trener. Dette gikk svært dårlig og han tapte de fleste kampene. Ledelsen rynket på nesen og sa: ”La han stå, la han stå, men han trenger ikke gi noen råd.”

Etter så mange feilede forsøk var ledelsen lei av lete etter en god trener. De bestemte seg for å bruke lang tid, slik at de kunne finne den beste treneren. De søkte i hele vårt langstrakte land og kunne ingen god nok erstatter finne. Først da de bestemte seg for å se utenfor landegrensene fant de mannen de hadde lett så lenge etter. Søta bror Erik var en karismatisk type som hadde trent mangt et lag til suksess. Han var en fantastisk trener og kunne minne om den gamle vise mannen som en gang hadde trent ballklubben til suksess. Under han skulle ballklubben atter blomstre og bli det topplaget det en gang var.

Snipp, snapp, snute, så var gullet hjemme igjen.

Gøran Gimsøy


Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon | Diskutér «Din mening: Trenerne som ikke kunne måle seg» i forumet! Diskutér «Din mening: Trenerne som ikke kunne måle seg» i forumet!

nyheter 
forum 

ANNONSE
SITATET
 © 1999-2016 RBKweb