Etter 2003-sesongen har Rosenborg vært en dalende stormakt i norsk fotball og kritikken mot sportslig ledelse generellt har i motsetning vært stadig stigende. Årsmøtet viste tydlige tegn på dette. Jeg tror nok at de fleste med hjerte for klubben har vært noe usikre på hvor klubben er på vei og om noen har kontroll på den gamle skuta - men jeg tror heller ikke at de fleste ser at klubben går mot lysere tider i vente.

Klubben har store og tydlige ambisjoner, Lerkendal skal ta 30-40.000 mennesker om noen år, ikke-sportslig avdeling skal opp i 150 ansatte og budsjettene blir stadig større. Vi kunne uten tvil ha kjøpt spillere til å vinne tippeligaen med god margin, tro meg, med en innkjøpspolitikk à la SK Brann eller Vålerengen IF. Jeg heller glad, om ikke begeistret, for at klubben ser lenger fram i tid.

Overgangsvinduet vi pr. dags dato er inne i tilsier dette. Innkjøpene har vært unge og talentfulle, spillere med stort potensial har blitt kjøpt og vi har skaffet oss en trener jeg er sikker på er rett for ballkluben. Vi kaster ikke pengene rundt oss uten garanti for resultat eller avkastning. Vi kan gjerne trekke paraleller med "engelske" Arsenal.

Arsenal har med Wenger som manager kjøpt ungt, lurt og talentfullt gjennom flere år. Sportslig ledelse skal ha skryt for at de holder på pengene og at de ser at det er bedre å bygge et lag som kan bli noe riktig stort om noen år, istedetfor å gjøre som klubben gjorde under Nils Arne Eggens siste tid på brakka.

Også satsningen på unge spillere, tiltak som eget akedemi, egen speider og nye treningsfasilliteter er et tegn på at ting blir gjort.

Skuta som engang var gammel og sliten, uten en sikker kurs og retning, er i ferd med å bli gjennoppbygd slik som den engang ble tidlig på 90-tallet. Alt er ikke i sin skjønneste orden, det er fortsatt mye som må gjøres, men vi er på rett vei. Om vi ikke vinner ligaen i år så skjer det nok snart - ha tålmodighet - det kommer en ny storhetstid. Skuta skal ut i Europa igjen.

Kelso