Noe er galt, og det er skremmende hvor lenge det har vært sånn. Det er to forskjellige ting å jobbe i motgang og i medgang.

Bratseth hadde gleden av å lede sportslig suksess i en årrekke, men når motgangen kom tok det ikke så lang tid å slite ham ut. Jeg tror ikke ledere i RBK på generelt grunnlag har lettere for å bukke under enn andre ledere. Sykemeldinger og utbrenthet er nok ganske vanlig når bedrifter sliter i motgang og folk blir satt under stort press. Forskjellen er kanskje at RBK er veldig synlig i media, så sykemeldinger der kommer lettere frem i lyset enn i en "vanlig" bedrift.

Klubben har havnet i en ond sirkel, og det blir vanskeligere og vanskeligere å bryte ut av den. Dårlige resultater, negativ omtale i media, stadige trenerskifter, utbrente ledere, spillere som vil vekk, alle disse tingene henger sammen og forsterker hverandre. Det ser ut til at strategien hele tiden har vært å finne den rette treneren, så vil resultatene og alt det andre komme som en naturlig følge av det. Det er lett å forstå den strategien når man tenker tilbake på at det var treneren (NAE) som ga klubben den suksessen som er blitt så tung en bør. Likefullt, det har gått en rekke år siden Nils Arne Eggen takket for seg uten at denne strategien har lykkes.

Jeg mener klubben må finne en ny strategi for å bryte ut av denne onde sirkelen. Strategien må sikre at klubben fungerer både i (sportslig) medgang og motgang, og at man ikke til enhver tid er avhengig av å ha en trener som er langt bedre enn noen annen i landet. Strategien som følges nå er en "bære eller briste"-løsning, jeg er mer for å bøye seg litt en periode. Finner man ikke den perfekte treneren må man klare seg med en som er "god nok". Finner man ikke den perfekte midtstopperen må man klare seg med en som er "god nok", osv. I mellomtiden fortsetter man å jobbe med alt som kan forbedres i klubben, og over tid bygger man en større og større klubb selv om de sportslige resultatene kan variere. La ikke det perfekte bli det godes fiende.

Det er vanskelig å lede en fotballklubb sportslig, det er ingen eksakt vitenskap. Nettopp derfor må man ta innover seg at det vil gå opp og ned, det vil bli gjort feil, alt vil ikke gå som planlagt. Rosenborg og de som jobber i sentrale stillinger der gjør til stadighet det grep å legge enormt press på seg selv, de skaffer seg maksimal fallhøyde. Det må mer realisme inn i planer og kommunikasjon. Ikke snakk om gull når man ikke leder tabellen soleklart, ikke pust mer luft inn i ballongen til stadighet. Selvtillit er bare bra når man faktisk har det. Ett og annet forsøk har det vært de siste årene på å overbevise media om at klubben kan leve med å ikke vinne serien hvert år, men de faller stadig tilbake til gamle synder. Jeg regner med RBK har en bedriftspsykolog, jeg regner med de har kommunikasjonsrådgivere, men resultatet ser ikke bra ut.

Uansett hvordan en snur og vender på disse tingene, så er det et ledelsesproblem. Jeg bare spekulerer i hvorfor RBK sliter, uten å vite noe om hva som foregår internt og hva som er den egentlig grunnen, men ledelsen burde vite hva som foregår og ta grep. Det har gått såpass lang tid at en ikke lenger kan si at de er tatt på senga. Det kan være at de alle er under såpass press at de ikke klarer å se utover sin personlige situasjon. Det kan være noen av de aktivt forsterker problemet gjennom sin personlighet og lederstil.

Jeg tror en nyttig øvelse for klubben ville vært å satt seg ned og tenkt nøye igjennom hva de ville gjort om klubben ikke hadde vunnet noe de siste 30 åra, om den aldri hadde deltatt i Champions League. Ville de tenkt på den samme måten i trenersaken? Ville de jobbet likedan mot spillere? Ville de kommunisert likedan i media? Ville de sparket trener x, y og z? Ville de lagt like mye vekt på at folk skal være "RBKere"? På ett eller annet vis må de ta Nils Arne Eggen ut av ligninga, for den går ikke lenger opp nå som han er borte. Nils Arne Eggen var unik, det betyr ikke at alle RBKere er unike.

"Vemundo"