English version 
Rosenborg Web
SESONGEN 2017
 NYHETER
 KAMPER
 SPILLERE
 STATISTIKK
KLUBBEN
 HISTORIE
 KLUBBFAKTA
 MERITTER
 REKORDER
 LERKENDAL STADION
EKSKLUSIVT
 LESESTOFF
 I GAMLE DAGER
 LEGENDER
 BILDESPESIAL
 LERKENDAL360°
MENINGER
 DEBATTFORUM
 KOMMENTAR
 DIN MENING
RBKweb
 OM RBKweb
 ANNONSEINFORMASJON
 RSS-KANAL
 ARKIV
 TA KONTAKT
SØK I ARTIKLER
Utsidepasninga som innledet eventyret
Skrevet av Thomas Myren, 3. september 2017, 14:57

Rosenborg oppdaget Harald Brattbakk like før jul i 1989. Noen uker senere ble spisstalentet med på en av de mest legendariske RBK-årgangene.


MÅLKONGEN: H.M. Brattbakk rundet tresifret antall seriemål mot Lyn i 1997.

- Jeg vet ikke helt detaljene, men det jeg fikk høre i etterkant, var at både Bjørn (Hansen) og Knut Torbjørn (Eggen) var på ei innendørsturnering i det som heter Koteng-hallen nå. Jeg spilte for Kolstad, og hadde tydeligvis noen ferdigheter som de to syntes var bra. Historien sier at jeg spilte ballen med yttersida av foten - "utvendig", som vi sier på Rosenborg-språket, og det hadde Bjørn lagt merke til, smiler Brattbakk.

- Hvordan var det over natta å bli på lag med Ola, Øyvind, Trond, Knut Torbjørn, Rambo, Kåre, Sverre, Ørjan, Kalle, Gøran, Mini, Roar, Runar og Bjørn Otto - for å sitere Minisangen?

- Du ser at navnet mitt ikke var med! Det var et flott lag. Jeg syntes det var stor stas å få være med. For meg var A-lagsspillerne på Kolstad de store heltene. Ambisjonen min var A-laget til Kolstad - det kunne ikke bli bedre enn det! Så det å få være med på Lerkendal og treningsfeltet her var stor stas.

- På høsten fikk du tre korte innhopp i serien og mål mot Vålerenga.

- Ja, jeg fikk det. Det var ikke mange innhoppene det året, men jeg var fortsatt junior og spilte for både juniorlaget og andrelaget i tillegg til at jeg var med på alle treningene til A-laget og altså fikk noen innhopp. Det var stor stas å få lov til å bidra også på seniornivå for Rosenborg i 1990.

- Du oppfylte verken medaljekravet i serien eller cupen, men fikk lov til å være med på festene?

- Jeg er på alle sånne fester. Medalje eller ikke - det hefter ikke!

Finne seg sjøl
- Hvordan så du på mulighetene dine da Mini dro til Sveits etter sesongen?

- Jeg ble nok sett på en delvis erstatter for Mini, men det gikk ikke som jeg hadde håpet og trodd. I 1991 spilte jeg flere kamper, men det ble ikke det store gjennombruddet. Så for meg var det et naturlig steg å gå til Glimt i 92 og 93. Men for all del: Det var to viktige år for meg.

- Noen trodde at Rosenborg-skjebnen din ble beseglet da du ble byttet ut etter bare 22 minutter 16. mai det året?

- Den var knallhard. Jeg tror ikke Nils Arne tenkte på det som sådan; han ville bare ha noen inn på banen som hadde mer sjøltillit enn meg i den kampen. Jeg spurte om hvorfor jeg ble tatt av, og han sa bare at jeg skulle "finne meg sjøl" på andrelaget. Det gikk bra etter hvert, men det var tøft for en unggutt å prestere på Lerkendal. Jeg hadde et stort prestasjonsønske hver gang jeg spilte.

- Hvordan var det å få Trond Sollied som spillende trener i Bodø/Glimt?

- Trond ble sett som en frelser i Bodø. Han bare kopierte det vi hadde gjort på Lerkendal, og deltok sjøl som spiller. Vi hadde to fantastiske år med opprykk til eliteserien, seriesølv - etter hard kniving med Rosenborg - og cupgull. Bodø ble virkelig satt på fotballkartet igjen - heldigvis.

- Ble du solgt eller utlånt?

- Det var vel ei blanding: Det jeg mener er riktig, er at Glimt fikk kjøpe meg for en viss sum, men at Rosenborg etter to år hadde opsjon på å kjøpe meg tilbake for samme sum. Så jeg tror det var et nullbudsjett for Rosenborg.

- Når ble det avgjort at du skulle tilbake til Trondheim?

- Jeg presterte og scoret brukbart med mål for Glimt i 93, og det ble lagt merke til. Det var ikke så lenge etter cupfinalen at det ble bestemt at jeg skulle tilbake.

Regnskapsføreren
- Du fikk dessuten regnskapsjobb i Rosenborg? Du ble satt på Urias post etter kemnersaken?

- Jeg tenkte ikke sånn på det. Jeg hadde alltid hatt intensjon om å gjøre ting innenfor fotballen, og det å få jobbe på Brakka - og bare sprette ut på feltet og trene innimellom - passet meg veldig bra.

- Hvordan var stillingsbrøken - og hvor lenge arbeidet du med regnskap for klubben?

- Jeg arbeidet to år i Rosenborg - i 94 og 95. Det var interessant for min del - jeg hadde jo slik utdannelse. Etter hvert ble det mest fotball. Siden jeg satt på Brakka, var det ikke så vanskelig å få fri til både treningsleirer og kamper!

- 1994 var første sesong med faste draktnumre. Det var et tegn da Kjell Roar Kaasa tok over 10 fra Gøran Sørloth, mens du fikk nummer 2?

- Tidlig på vinteren - jeg tror allerede i månedsskiftet januar/februar - trakk Nils Arne meg til sides, og sa: "I år blir du reserve for Kjell Roar. Kjell Roar spiller så mye som han kan, og så får du steppe inn når han trenger avlastning." Det var den beskjeden jeg fikk.

- Det endte opp med at jeg spilte alle seriekampene og ble toppscorer i eliteserien med 17 mål. Så jeg følte det gikk ganske greit likevel ...



- Forhistorien er at Kaasa ble skadet på våren.

- Det stemmer. Kjell Roar var hentet inn med tanke på å ta spissplassen, men han sleit litt med skader og kom ikke inn i Rosenborg-stimen. Men sånn er jo fotballen: Situasjonen var veldig bra for min del. Jeg fikk spille alle kampene, scoret mål og gjorde det bra.

- Det eneste vi ikke fikk til i 94, var at vi røyk ut i cupen. Jeg husker ikke mot hvem ... Men jeg skulle gjerne ha hatt med cupfinalen. Og selvfølgelig skulle vi ha gått videre i Europa. Men vi vant jo serien klart, og hadde et godt grunnlag for å være med i europacup neste år.

Vafler før, under og etter kamp
- Hvordan var det å bli fast spiller for Rosenborg?

- Jeg tenkte egentlig ikke så mye på det. Men fra 94 og til jeg dro til Celtic, var jeg fast inventar på laget hele tida. Jeg tror at en av grunnene til at jeg og de andre på laget gjorde det så bra, var at det var ingen som hvilte på laurbærene. Vi var klare til å spille ny kamp så snart den forrige var ferdig. Vi var en gjeng med gode spillere som fungerte godt sammen, og så hadde vi det lille ekstra som gjorde at vi etter hvert klarte å bite oss fast både nasjonalt og internasjonalt.

- Antall seriekamper økte til 26, og du fulgte opp med utrolige 26, 28 og 23 mål på tre sesonger. Til sammen 97 mål på 100 kamper.

- Det er selvsagt kjempebra. Men vi var altså et godt lag. Jeg hadde aldri klart å få det til på egen hånd. Det fins spisser som scorer masse mål, og som er store og sterke og kan gjøre alt på egen hånd. Der har jeg aldri vært.

- Hva syns du derimot kjennetegnet deg sjøl som spiss?

- Folk sa: "Det er jo så enkelt!" Og det var vel egentlig det som var kjennetegnet for de målene jeg ofte scoret. Det handlet om for meg å komme i riktig posisjon, og være på plass da det skjedde. Jeg var som sagt aldri den store, sterke "centre-tanken", som kunne bulldose ballen i mål. Men jeg prøvde å være klok. Jeg hadde aldri fysikk til å gå i de aller største duellene.



- Rushfeldt passerte deg på toppscorerlista, men du leder fortsatt på snitt: 166 mål på 256 seriekamper - 0,65 i snitt. Rushfeldt har 172 på 299 kamper - 0,58.

- Ja, jeg trøster meg med det! Snittet mitt er mye bedre enn hans! Jeg får leve på det mens jeg kan. For at noen skal ta igjen både Sigurd og meg … Jeg vet ikke hvem som er nestemann på lista som er aktiv - det er vel Thorstein? Og han ligger fortsatt ganske mange mål bak. Rekordene til meg og Sigurd blir nok stående ei stund.

- Du scoret også mye i NM og e-cup, og endte på 256 mål totalt for Rosenborg.

- Det ble veldig bra snitt av det. For min del var det like viktig å score i 2. runde i cupen. Jeg tror det meste jeg har scoret i en kamp er seks mål (mot Skånland) i 2002. Vi spiste vafler før kampen, vi spiste vafler i pausen og vi spiste vafler etter kampen - og vi spiste vafler på Gardermoen på vei dit! Jeg husker at jeg og Erik ble byttet ut etter en time. Da hadde Erik scoret tre og jeg seks, og da fant vi ut at det var nok!

Fintet på rompa
- Hvordan var det å få debutere på landslaget med hele åtte kamper i 1995 - deriblant EM-kvalifisering?

- Det var kjempeartig! Jeg husker spesielt debuten min mot Estland på Kypros. Jeg scoret to mål, så jeg hadde tidenes beste snitt. Og så husker jeg 5-0-seieren over Luxembourg på Ullevaal: Jeg scoret et enkelt mål på pasning fra Gunnar Halle. Jeg husker noen mål veldig godt, og det er et av dem.

- Først i 2003 fikk du ordentlig sjansen på ny. Du spilte blant annet omspillskampen mot Spania.

- Jeg var på tur med Runar Berg til Skottland, og da mimret vi godt om Spania-kampen: Han minnes ennå at jeg var nede på egen dødlinje og kastet meg ned foran et innlegg. Det viste seg ikke å være et innlegg, derimot ei skudd-/innleggsfinte. Han husker fortsatt godt at jeg lå og kavet i reklameskiltene mens spanjolene drillet inne på banen. Det var vel en av mine siste landskamper. Men å spille landskamper var artig.

- Du fikk aldri være med til VM eller EM.

- Nei, det ble ingen mesterskap. Jeg hadde vel et lite lønnlig håp om å bli med i 98 - kanskje også i 2000. Hvis jeg skal se tilbake på noe jeg ønsker jeg skulle ha vært med på, så hadde det vært artig å ha fått med seg et mesterskap. Jeg skulle også ønsket jeg fikk gullklokka - jeg kom aldri så langt.

- At Rosenborg begynte å lykkes i Europa var et solid plaster på såret?

- Jeg føler egentlig ikke at vi hadde noe vendepunkt, men resultatmessig var det ingen tvil om at kvaliken mot Besiktas, som førte oss inn i Champions League for første gang, var utrolig viktig.

- Hva husker du fra kvelden i Istanbul?

- Jeg husker egentlig ganske mye. Da vi kom ut på banen før kampen, var det veldig spesielt: De kunne selge 25 000 billetter, men en time før kampen var det sikkert 40 000 inne! Det var stappfullt! Jeg hadde likevel en godfølelse: "Dette var mulig å gjøre noe med!"

- Jeg husker også at etter kampen ble flere av spillerne våre kjeppjaget av Besiktas-spillerne ned i tunnelen, fordi vi ble pepret med mynter og steiner. Men alt i alt var det en veldig god opplevelse.



- Du scoret bortemålet som avgjorde.

- De ledet 1-0 og hadde også et skudd som var inne, som ikke ble dømt inne. Så ble det 1-1, og det gjorde at lufta gikk fullstendig ut av dem. De måtte jo ha fire mål til. De fikk 3-1, men likevel måtte de ha to mål til for å gå videre. Så vi følte oss ganske trygge.

- Det var en fantastisk kamp og en fantastisk opplevelse som sådan. Det ble en meget hyggelig kveld ved bassenget på hotellet!

Brillefin
- Du ble deretter ving - og mer tilbaketrukket på bortebane i Europa.

- Vi utviklet oss hele tida, og jeg måtte være med i utviklinga. Steffen og Sigurd var mye mer typiske midtspisser enn meg. Men sjøl om vi spilte 4-3-3 i utgangspunktet, var vi veldig "skeive" i oppspillene: Det var ikke så veldig ofte vi spilte bredt på venstresida der jeg lå, men det gjorde vi ofte på motsatt side. Så jeg klarte heldigvis å komme meg mye foran mål likevel.

- Like fullt bidro du med ei flott langpasning i Milano.

- Det er ganske kult å ha fått vært med på det òg! Jeg føler at jeg normalt hadde et godt overblikk, men i min posisjon var det ikke bestandig like lett å få brukt det. Men dette var en sånn situasjon der det absolutt var viktig for klubben - og meg - at jeg bidro på den måten òg.

- Hvordan var det deretter å bli vraket til kvartfinalene mot Juventus?

- Da vi var ferdig med kampen i Milano, ble jeg operert i hælen. Jeg var ute av trening i godt over to måneder. Så da kampene mot Juventus kom, så var jeg ikke helt restituert. Jeg trengte enda litt mer tid på meg. Så jeg vil i alle fall tro at det var litt av grunnen …

- Når begynte interessen fra utlandet å bli reell?

- Den begynte å bli reell høsten 97. Jeg hadde skrevet ny kontrakt med Rosenborg, men vi var enige om at hvis det kom et tilbud som jeg syntes var interessant, så skulle klubben være med og se på det. I september/oktober kom interessen fra Celtic. Etter et par måneder dro jeg dit i desember 97.

- Det var ikke så lurt å møte på den første pressekonferansen i Glasgow med runde, små briller?

- Det var skikkelig uklokt å møte opp med briller og egne tenner! Jeg tror nok mange var overrasket over hvilken spiller de hadde fått tak i …

- Jeg hadde vel en sånn "G-"-opplevelse i Celtic totalt. Jeg spilte mye det første halvåret, men ikke så veldig mye resten av tida mi der. Men det var en fantastisk opplevelse. Jeg vant seriemesterskapet med Celtic våren 98, da vi hindret Rangers i å ta sitt tiende på rad. Det var et av de aller største øyeblikkene jeg har hatt på fotballbanen. Celtic er fortsatt en stor klubb, og å få være med på det der, var akkurat det jeg håpet på da jeg gikk fra Rosenborg.

- Så dro du til København i stedet for hjem til Trondheim.

- Jeg hadde fortsatt litt eventyrlyst i meg. Jeg følte at jeg ville prøve meg mer i utlandet. Men så spilte jeg lite i første del av sesongen 2000/01. Midtveis i sesongen ytret jeg ønske om at jeg ønsket å flytte på meg igjen, fortrinnsvis hjem til Rosenborg. Det ble et lykkelig valg med flere mål og flere mesterskap. Så det angrer jeg definitivt ikke på.



- Var det godt å bevise at du fortsatt dugde med 15, 17 og 17 seriemål i årene som fulgte?

- I den alderen og i den perioden av karrieren som jeg var i, var det viktig å få karrieren tilbake på skinner igjen. Det beviste nok også at jeg mer enn mange andre var avhengig av å ha et godt lag rundt meg og en spillestil jeg fungerte godt i.

- Det ville seg ikke sånn
- Men i 2004 stoppet det helt opp med bare fire mål på 25 seriekamper.

- Det var mange som begynte å rope etter mål 160 og "tidenes toppscorer". Det ble satt inn nye kluter på laget, og vi skiftet trener hvert år - det var ikke gunstig for laget som sådan.

- Hvordan var det ikke å få være med på gulljakta den høsten?

- Det var veldig spesielt fordi jeg hadde fått vært med på alle kampene i gullstridene sesongene før. Men det er sånn livet er som fotballspiller. På et visst tidspunkt tar det slutt.

- En av grunnene til at jeg har lyktes såpass bra som jeg har, er at jeg også den sesongen var misfornøyd med ikke å få spille 90 minutter hver kamp. Når jeg ser tilbake på det, så skulle jeg gjerne ha bidratt i alle disse kampene.


Tegning: Kjetil Strand
- I 2005 kom endelig det historiske målet.

- 160 ble spikret i Skien på straffespark. Etter ytterligere noen kamper for Rosenborg endte jeg opp med å score de fem siste målene mine for Bodø/Glimt den høsten.

- Du trodde den gang likevel på fortsatt framtid på Lerkendal?

- Ja, jeg kom tilbake etter utlånet og var fast bestemt på å bevise at jeg var god nok her òg. Jeg følte det gikk veldig bra både på treningene og i treningskampene vinteren 2006, men det ville seg ikke sånn: Per-Mathias hadde bestemt seg for at han ikke skulle bruke meg, og den beskjeden fikk jeg. Da måtte jeg tenke på hva jeg egentlig ville.

- Bodø/Glimt, Stabæk og Strømsgodset var alle interesserte i å hente deg. Var det aktuelt å fortsette karrieren i en annen klubb?

- Jeg tenkte litt på det, men for meg var det viktig å tenke tilbake på den karrieren jeg hadde vært gjennom så langt. Jeg hadde lyktes kjempebra både i Rosenborg og andre plasser, og følte at jeg hadde gjort mitt. Etter nesten 20 år på toppnivå, der jeg bare hadde tenkt på meg sjøl, fant jeg ut at jeg måtte finne mer tid til familien. Og så tenkte jeg også på å ta turen til USA etter hvert (for å ta pilotutdannelse). Så det passet veldig bra å slutte da.

- Det ble verken æresrunde eller avskjedskamp på deg.

- Det ble ikke det, men sånn er det: Noen får den avslutninga de ønsker, noen får det ikke. Jeg var blant dem som ikke fikk den avslutninga jeg kunne ha tenkt meg.

- Men jeg fikk komme ut på banen i forbindelse med en av de første seriekampene i 2006, og fikk motta hyllesten fra publikum. Det syntes jeg var artig. Det var artig å få den siste applausen fra publikum.

Kamper og mål for Rosenborg:

SesongSerieNMEuropacupRoyal LTotalt
19903131
19911114220173
19942217710433330
199526261010744340
199626284111024041
1997262357853935
2001251533833621
20022517410833730
20032517791054231
200425451193524420
20059232124
Totalt2231515275662852346256

I tillegg kommer ti og fem mål på 22 og elleve eliteseriekamper for Bodø/Glimt i henholdsvis 1993 og 2005. Brattbakk har fem mål på 17 landskamper.

Hentet fra Svart på hvitt.


Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon | Diskutér «Utsidepasninga som innledet eventyret» i forumet! Diskutér «Utsidepasninga som innledet eventyret» i forumet!

nyheter 
forum 

ANNONSE
SITATET
 © 1999-2017 RBKweb