100 beste spillere

[Kjello]

100. Tor Røste Fossen (76)
99. Viggo Sundmoen (62)
98. Stefan Strandberg (26)
97. Jan Gunnar Solli (35)
96. Azar Karadas (35)
95. Dagfinn Enerly (45)
94. Christian Gytkjær (26)
93. Yssouf Koné (35)
92. Harald Petersen (1910-1976)
91. Harald Guldbrandsen (76)

90. Sigurd Fossum (1910-1933)
89. Erling Næss (70)
88. Paul Fornes (1937-2010)
87. Rune Tangen (53)
86. Daniel Braaten (34)
85. Alejandro Lago (37)
84. Knut Jenssen (72)
83. Bjørn Rime (72)
82. Øyvind Husby (57)
81. Ragnar Iversen (1915-2007)

80. Kjell Hvidsand (1941-2014)
79. Holmar Eyjolfsson (79)
78. Arne Hanssen (78)
77. Bjørn Wirkola (77)
76. Rune Jarstein (32)
75. Kris Stadsgaard (75)
74. Eldar Hansen (75)
73. Steinar Nilssen (62)
72. Stig Inge Bjørnebye (46)
71. Vadim Demidov (31)

70. Tore Lindseth
69. Alexander Søderlund
68. Daniel Örlund
67. Fredrik Midtsjø
66. Mikael Lustig
65. Markus Henriksen
64. Tor Kleveland
63. Pål André Helland
62. Trond Egil Soltvedt
61. Øyvind Storflor

60. Tore André Dahlum
59. André Hansen
58. Vidar Riseth
57. Tore Reginiussen
56. Arni Gautur Arason
55. Erling Meirik
54. KÃ¥re Ingebrigtsen
53. Egil Nygaard
52. Trond Henriksen
51. Vegard Heggem

50. John Krogh
49. Tore Pedersen
48. Birger Thingstad
47. Nils Arne Eggen
46. Runar Berg
45. Anthony Annan
44. Jørn Jamtfall
43. Borek Dockal
42. Rade Prica
41. Fredrik Winsnes


Personlig syns jeg Dockal står unaturlig høyt på den lista.

[zaphod81]

Særlig med tanke på at antall kamper ellers ser ut til å ha veid veldig tungt.

Men jeg (som riktignok er stolt eier av ei trøye med Dockal på ryggen) synes jo også at han var undervurdert av mange da han spilte her, og det er ikke mange RBKere som så til de grader på egen hånd har sendt oss ut i Europa.

[2mas]

Selv om RBK spilte på nivå to etablerte Krogh seg på landslaget, og særlig i 1963 gjorde han seg bemerket utenfor Trøndelag: Krogh var banens beste i den legendariske 4-3-seieren mot Skottland, med stjernespillerne Denis Law (Manchester United) og John MacKay (Tottenham). Det førte til skriverier på balløya, om at spissens råskap ville passet fint i England.

Krogh serverte også en kanon fra 25 meter i en 1-1-kamp i Malmö, som satte en støkk i tidligere VM-finalist Sverige. Han skulle bli RBKs første utenlandsproff, da han dro til svenske Högadal foran 1964-sesongen.

- Jeg kom hjem med «feit Mercedes» året etter, gliser han selv om oppholdet.

Krogh var også spilleren som fikk innført begrepet «tanksenter» i trøndersk sportspresse.

- De var en illustrasjon av en tank i avisa, med ansiktet mitt på kanonen, smiler Krogh.

Men der Krogh var vanvittig god med beina, var timingen hans heller dårlig. For mens RBK forberedte seg til 1964-sommeren, som skulle ende i nytt cupgull, ble han fristet av en svensk klubb på nivå to. Dermed mistet Krogh RBKs to første cuptitler. Da han kom hjem igjen året etter hadde ankelen, som ble kvestet allerede høsten 1963, fått nok.

RBK ønsket ham sterkt, men Krogh ble tvunget til å legge opp, og startet i stedet på en lang yrkeskarriere ved sykehuset.

- Skaden oppsto under en landskamp mot Polen. Etter en duell med en back sto ankelen ut den ene veien, mens fotbladet sto ut den andre veien, sier Krogh- og peker.

Les mer: Han hamlet opp med skotske stjerner. NÃ¥ kjemper spissen mot kreftsykdommen

11. august 1996. Dublin. Arason har storspilt for det islandske U21-landslaget, og på tribunen sitter Arsenal, Stoke og Celtic. Invitasjonene lar ikke vente på seg. Men 21-åringen drar på seg en albueskade, og det er en "halvveis" Arason som flyr til London for å vise seg fram for Arsène Wenger.

- Jeg spiller treningskamper og trener med A-laget, og husker særlig David Seaman (keeper) og Ian Wright (spiss). Det var ikke taktisk smart å dra, ettersom jeg ikke var 100 prosent, men jeg kunne ikke takke nei til Arsenal, sier Arason om prøvespillet.

Den sjansen lot heller ikke Alex Manninger gå fra seg. Østerrikeren var nemlig i London kliss samtidig – i helt samme ærend. Arason følte han klarte seg bra, men da han dro hjem var det Manninger som var blitt tilbudt kontrakt.

Noen uker senere, like overraskende for Arason som Arsenal-telefonen, kom innbydelsen fra Brakka. Høsten 1997 dro han for å overbevise Nils Arne Eggen. Keeperen dro hjem uten å vite om han ble RBK-spiller, og satt på studenthybelen i Reykjavik da RBK slo Real Madrid i Mesterligaen.

- Det var utrolig kult at jeg hadde trent med den gjengen, sier Arason om det han så på skjermen.

Kort tid etter kom altså gladmeldingen, og i januar 1998 var Arason på plass i Abra-hallen – i året Sollied vikarierte for Eggen.

- Jørn Jamtfall var veldig etablert. Men jeg fikk noen sjanser i Mesterligaen den høsten, blant annet hjemme mot Galatasaray (3-0). Det ga selvtillit.

Les mer: Da han fikk nei fra Wenger, åpnet det for Eggen. Og Keegan. Og sønnen til Sven-Göran Eriksson.

Litt rart at ikke Sagbakken presset Arason mer på avgjørelsen om ikke å forlenge, og lar det henge i lufta "at det gikk tyngre sportslig". Rent praktisk fikk Johnsen litt walkover fordi Arason var skadet, men det var ingen tvil om at Hareide vraket islendingen fordi han ikke forlenget.

[Jolern]

Noen som vil dele denne ukas tilføyninger til lista?

[Kjello]

40. Bjørn Tore Kvarme
39. Knut Torbjørn Eggen
38. Ståle Stensaas
37. Bjørn Otto Bragstad
36. Øystein Wormdahl
35. Ole Selnæs
34. Jonas Svensson
33. Svein Grøndalen
32. Øyvind Leonhardsen
31. Jan Hansen

[Jolern]

takk!

[2mas]

Nettsaken: Tenåringen vasset i profftilbud, men hadde fått klar beskjed hjemmefra

Beskjemmet må jeg innrømme at jeg i hvert fall ikke husker å ha hørt at Grøndalen er en av mange siv.ing.-er på RBK. Dessuten artig at han er tilbake i byen.

Må vel forresten si at det faktum at Stensaas har havna så langt oppe på lista, må legges til en viss avisforkjærlighet for trøndere på CL-årgangene ...

[Borden]

Syns Stensaas er noe undervurdert, og for meg er han (i hard konkurranse med Bergdølmo) den beste venstrebacken som har spilt for klubben.

Aller best var han i 2003-sesongen, da han etter min mening var klubbens aller beste spiller sesongen sett under ett da vi tok 'the double'. Han var like mye ving som back, og venstrefoten hans var bare helt enorm.

Husker må også matchvinnermålet mot Blackburn i den først Champions League-seieren til RBK, samt de målgivende pasningene til Frode Johnsen i seriefinalen 2004.

Dessverre ble ikke avslutningen til Stensaas slik den kunne blitt, da Ola By Rise helt uten mening begynte å fase ham ut til fordel for en mye dårligere Mikael Dorsin. Det var på det tidspunktet helt unødvendig, da Stensaas nettopp hadde hatt sin beste sesong og ikke var eldre enn at han kunne fortsatt på høyt nivå i flere år.

[Strand]

Enig med forrige taler. Stensaas skulle aldri blitt benket til fordel Dorsin.

[Sløvsekken]

Leonhardsen over Bragstad blir bare useriøst. 63 vs 194 kamper, 3 sesonger vs 11-12 sesonger. Bragstad er i tillegg tidenes 4. mestvinnende i norsk fotball med 10 seriegull og 3 cupmesterskap.

Det gjelder forøvrig ikke bare Leo på den lista

[SeG]

Hvor er det blitt av Bragstad forresten?
_________________
I have as much authority as the Pope. I just don’t have as many people who believe it.
- George Carlin -

Formerly known as STRANDerGUD

[Øystein]

Jobber som assistent på SFO ved Tonstad skole.

[2mas]

Mens RBK- og Vard-spillerne var klare for å ta avspark foran et fullsatt Lerkendal, satt Sverre Fornes (85) bom fast på helgevakt i brannvesenet.

(...)

- Jeg var brannmann, og jobbet turnus. Men Nilsen, sjefen, lot ikke folk få fri sånn uten videre. Vi jobbet annenhver helg, så det ble mye bytting av vakter. Akkurat den søndagen, semifinale i cupen og greier, hadde jeg ingen å bytte med. Helt tilfeldig, rett før avspark, møtte jeg en sommervikar utenfor brannstasjonen. Han gikk med på å steppe inn de siste timene av vakta mi. Den gang var det lov for klubbene å utsette en kamp med et kvarter om grunnen var viktig nok, og slik rakk jeg det akkurat.

(...)

- Jeg startet som utespiller. Så var det en juniorkamp i 1948, hvor keeperen vår skadet seg. Jeg var bare 16, men var høy for alderen og gikk i målet. Noen dager senere var det a-kamp på Lerkendal mot Freidig, som ble Trondheims første seriemester og hadde flere landslagsspillere. Jeg vet ikke om a-keeperen vår fryktet Freidig-stjernene (Gunnar Dahlen, Thor Moxness og Jan Sørdal), men han møtte i hvert fall aldri opp. Plutselig ble jeg tilkalt. Noen dager etter min aller første kamp som keeper måtte jeg altså opp mot Norges beste spisser, smiler Fornes.

Og hvordan det gikk?

- Vi vant 1–0. Siden ble jeg i målet, sier han.

Der sto Fornes fast de 19 neste sesongene, og opparbeidet seg litt av en status. Fornes var med hele veien til gjennombruddet i 1960, han var med på å gjenta cupbragden i 1964 og fikk flere B-landskamper. Fornes ble banens beste mot Finland i 1960, og ble deretter tatt ut på a-landslaget. Der fikk han aldri sjansen, men mener selv det handlet om at landslagssjefen var for nervøs til å slippe til en debutant når motstanden var Sverige.

Les mer: Keeperkjempen var så viktig at han fikk utsatt en semifinale – hvor 21 000 sto på Lerkendal og ventet

Opppdatert liste:

100. Tor Røste Fossen
99. Viggo Sundmoen
98. Stefan Strandberg
97. Jan Gunnar Solli
96. Azar Karadas
95. Dagfinn Enerly
94. Christian Gytkjær
93. Yssouf Koné
92. Harald Petersen
91. Harald Guldbrandsen

90. Sigurd Fossum
89. Erling Næss
88. Paul Fornes
87. Rune Tangen
86. Daniel Braaten
85. Alejandro Lago
84. Knut Jenssen
83. Bjørn Rime
82. Øyvind Husby
81. Ragnar Iversen

80. Kjell Hvidsand
79. Holmar Eyjolfsson
78. Arne Hanssen
77. Bjørn Wirkola
76. Rune Jarstein
75. Kris Stadsgaard
74. Eldar Hansen
73. Steinar Nilssen
72. Stig Inge Bjørnebye
71. Vadim Demidov

70. Tore Lindseth
69. Alexander Søderlund
68. Daniel Örlund
67. Fredrik Midtsjø
66. Mikael Lustig
65. Markus Henriksen
64. Tor Kleveland
63. Pål André Helland
62. Trond Egil Soltvedt
61. Øyvind Storflor

60. Tore André Dahlum
59. André Hansen
58. Vidar Riseth
57. Tore Reginiussen
56. Arni Gautur Arason
55. Erling Meirik
54. KÃ¥re Ingebrigtsen
53. Egil Nygaard
52. Trond Henriksen
51. Vegard Heggem

50. John Krogh
49. Tore Pedersen
48. Birger Thingstad
47. Nils Arne Eggen
46. Runar Berg
45. Anthony Annan
44. Jørn Jamtfall
43. Borek Dockal
42. Rade Prica
41. Fredrik Winsnes

40. Bjørn Tore Kvarme
39. Knut Torbjørn Eggen
38. Ståle Stensaas
37. Bjørn Otto Bragstad
36. Øystein Wormdahl
35. Ole Selnæs
34. Jonas Svensson
33. Svein Grøndalen
32. Øyvind Leonhardsen
31. Jan Hansen

30. Sverre Fornes
29. Jan Derek Sørensen
28. Rune Bratseth
27. Trond Sollied
26. Christer Basma
25. Alexander Tettey
24. Per Ciljan Skjelbred
23. Frode Johnsen
22. Karl-Petter Løken
21. Jan Christiansen

[Angriff]

Update, anyone?

[Johnny W]

20. André Bergdølmo
19. Marek Sapara
18. John Carew
17. Mike Jensen
16. Sigurd Rushfeldt
15. Mikael Dorsin
14. Gøran Sørloth
13. Jahn Ivar "Mini" Jakobsen
12. Kåre Rønnes
11. Harald Sunde

[haavarl]

Mye go'navn nå altså ...
_________________
Embrace science - resist ignorance

[Johnny W]

Hvem er det jeg glemmer i topp 10?

Strand
Skammels
Ivers
Brattbakk
By Rise
Brandhaug
Hoftun
Ørjan Berg
Steffen Iversen

[Zorac]

Skal ikke si mye vondt om vår ferskeste klubblegende, men Dorsin som 15 beste RBK-spiller gjennom tidene? Det var da voldsomt til påskjønnelse..
_________________
Influencerâ„¢

[haavarl]

Antall kamper er sikkert utslagsgivende, men litt søkt å ha ham før Rushfeldt.
_________________
Embrace science - resist ignorance

[kevinpieter]

[Rexalor]

En liste over 100beste RBK spillere med DJ Solli er ikke en liste man kan ta seriøst

[Escudos]

[haavarl]

Høres riktig ut!
_________________
Embrace science - resist ignorance

[Johnny W]

But of course. Takk!

[Harceïde]

Annan er alt for langt unna toppen på den lista. Ikke mange RBK-spillere som har nådd hans toppnivå i nyere tid. Hadde knapt en eneste dårlig kamp i 2010-sesongen, og var nøkkelspiller for et av de beste VM-lagene.