Bjørn Hansen - en hyllest

[Macha]

Ser at det skal spilles med sorte sørgebånd i morgen, men jeg håper det blir en hyllest/markering i ordinær seriekamp og ikke bare i en plastikk-match for en liksomtittel. Tror han ville satt pris på det.

[Hoven Evland jr.]

Takk for alt.

[SuperTimCahill]

En av de aller, aller største i Rosenborg-historien. Takk for ditt enorme bidrag i å gjøre klubben jeg elsker til den norske giganten den er i dag. Du vil aldri glemmes. Håper du får den hyllesten du fortjener på Lerkendal, før og under kampen mot Ranheim.

Hvil i fred, bauta.

[Attaboy]

En fantastisk mann er gått bort. Hvil i fred, Bjørn Hansen.
_________________
Putte-ventrilokvist.

[moomoo]

Takk for alt Bjørn. For at du sammen med Nils bygget denne klubben til det den er i dag og for all den jobben du har gjort for og med både små og store i alle år.

Et stort tap for oss fotballfolk og alle de som vet å verdsette grundig arbeid, strålende medmenneskelighet og en fantastisk arbeidsevne.

Verden blir et fattigere sted uten deg.

Hvil i Fred.
_________________

[Flabbergast]

trist. hvil i fred

[Bye]

Hvil i fred, Bjørn. Du vil bli savnet.

[DonQuiote]

Nils Arne har fått mye av æren, men taktisk og fotballfaglig tror jeg jammen Bjørn Hansen skulle fått en større del av æren. Takk for alt!

[andrezinho]

Geniet bak kulissene. Hvil i fred, Bjørn Hansen.

[Hulken]

Hvil i fred Bjørn.

[Knowrud]

Hvil i fred.

[bigfoot]

Takk for alt!

[Nettroll]

Takk for alt.

[2mas]

På 60-tallet kom han som fersk lærer til Oppdal og etter årene her hadde han resten av livet sterke bånd til fjellbygda der han hadde mange venner.

Han var flere ganger tilbake i Oppdal for å holde foredrag eller inspirerere fotballtrenere. Under en treningskveld for åtte år siden, ledet han treningen med smil og myndighet.

I forkant fortalte han om sin filosofi som fotballtrener i et intervju med OPP.

– Det viktigste er å skape trygghet og trivsel, og få fornøyde unger med selvtillit, sa Hansen og mente at trenerne alt for ofte forteller hva som er riktig og hva som er galt.

– Det er alt for mye negativ feedback i norsk fotball. Trenerne påpeker feil og forsterker det i stedet for å fortelle spillerne hva de skal gjøre,mente Hansen og påpekte at det var alt for mye snakking på trening.

– Trenerne skal skape trygghet og trivsel, og gi ros og anerkjennelse. Slik kan vi medvirke til at spillerne fortsetter med idretten. Vi har alt for stort frafall, sier Hansen som da arbeidet i Olympiatoppen, men understreket at han ikke jobbet med toppidrett.

– Det er lite toppidrett i fotball-Norge. Det er jo bare RBK og landslaget som har hevdet seg internasjonalt, sa Hansen på sitt typiske vis.

Les mer: En oppdalsvenn er borte

Begravelsen blir visst 8. mai. Har ikke stått dødsannonse i avisa ennå.

[Angriff]

Verdt å ta med det siste sitatet fra artikkelen over også:

«Som medmenneske var kanskje Bjørn enda større enn som trener! Husker vi brukte Bjørn noen ganger gjennom Oppdalsbanken til ulike foredrag. Som betaling skulle han ha dekket togturen mellom Trondheim og Oppdal, og i tillegg kunne vi (hvis vi ville) betale noen tusenlapper til et fotballprosjekt for barn og unge i Afrika han var involvert i.», skriver Vognild.

Morsom var han og, se fra 0:58 her:

Om Nils Arne

Hvil i fred.

[2mas]

Dødsannonsen på trykk i går.

Bisettelse i Vår frue kirke neste tirsdag, altså 8. mai, klokka 11.

[2mas]

Arve Tellefsen svingte fiolinen, til den vakre «Gabriels Obo» av Ennio Morricone. Så gikk han og satte seg for seg selv, så veldig preget ut av dødsfallet til kameraten, Bjørn Hansen. Presten Steinar Leirvik, som ledet seansen, er mer fotballinteressert enn de fleste (Kjernen-medlem), han holdt en flott tale om Bjørn Hansens liv.

– En stor trener, enda større menneske, sa Leirvik treffende. Omtrent som tidligere RBK-formann og nå fotballpresident Terje Svendsen beskrev Hansen: - En stor mann, uten de store ord.»

Så sang datteren til Åge Aleksandersen så vakkert, «Trondhjemsnatt» - skrevet av nettopp Aleksandersen, mens Eggen konstant hadde ordet i sin makt. Han er ekspert i slike situasjoner – også:

– Det er mange kranser her. Men du bør først og fremst få en laurbærkrans, for alt du har gjort, alt du har betydd – og betyr. Og væremåten din, den sitter i klubbhuset på Lerkendal. Og ånden din, den svever over Lerkendal, sa Nils Arne Eggen – ekstremt flink i akkurat slike situasjoner som kreves når du skal holde en minnetale om et menneske, med mange tilhørere.

– Det sies med hjertet, vet du, sa han da jeg prøvde å gi han litt ros etter seansen.

(...)

En historie som forteller mye om Bjørn Hansen, kommer fra nettopp seieren over Brasil i Marseille i 1998. Hansen ringte hjem for å fortelle om kampen, men avbrøt seg selv raskt i sin opphisselse ved å spørre:

– Hvordan er det med barnebarna?

Han var alltid opptatt av mennesker, og selvsagt spesielt de nærmeste. Barnebarna var viktige, og dessverre døde han bare dager før tvillingene til sønnen Geir skulle konfirmeres.

De fikk heldigvis tatt et verdig farvel med bestefaren og medmennesket Bjørn Hansen tirsdag formiddag – som hele fotball-Norge fikk.

«Pass på hverandre, ta vare på hverandre, det er det viktigste,» skal være noen av hans siste ord.

Les mer: Mannen som brydde seg om alle

– Bjørn satte dype spor. Hans bidrag til de ulike lagene, og alltid var laget det viktigste, sier tidligere Rosenborg-direktør Rune Bratseth til VG.

Han følges opp av Ola By Rise.

– Bjørn var rådgiveren, han som så folk. Han var «mennesket» i Rosenborg. I tillegg gjorde han en jobb som ikke alltid var så synlig. Men han var glad for anerkjennelsen han til slutt fikk, sier den tidligere RBK-keeperen som etterfulgte Hansen som Drillo-assistent på landslaget mellom 2009 og 2013.

Les mer: Fotballtreneren Bjørn Hansen bisatt: – Han hadde ingen uvenner

På vei inn i kirken mente en rørt Harald Martin Brattbakk at Bjørn Hansens minne slett ikke kun vil handle om fotball.

– Selv om fotball på en måte har vært hele livet hans, er det ikke det han blir husket for. Bjørn blir husket for at han hadde omsorg for alle, hadde tid til alle. Det er litt godt nå etterpå, at det faktisk er det som er hans arv: At han var en fin fyr. Det blir en trist seanse, men det er intet annet enn godt å si om Bjørn og da blir det litt lettere likevel. Jeg hadde ham som trener i mange år, og han gikk bestandig sist i ulveflokken og plukket opp alle. Der var Bjørn.

Les mer: «Det er noen som vises best når de ikke er der, og Bjørn gjorde en jobb som ikke alltid var veldig synlig»

– Med en gang møtte jeg en fotballfagmann som var selvtenkende, og ikke minst djupt-tenkende når det gjaldt kamper og andre ting, sa Eggen i talen og fortsatte direkte henvendt til avdøde Bjørn Hansen.

– Det var faktisk slik, jeg må si det Bjørn, at du var så djupt-tenkende til å begynne med, at det tok litt tid før du fikk fremgang, sa Eggen, til humring fra de mange fremmøtte i kirka.

– Du har vært en drivkraft i norsk fotball siden den gang, en fagmann, jeg kalte deg didaktiker, sa Eggen, og forklarte ordet med en som er god i undervisningskunst.

– Det handler om å få fram det du skal lære bort ute på feltet, sa Eggen og forklarte videre hvordan Hansen i så stor grad lyktes med å formidle treningsfilosofi og fotballferdigheter til spillerne.

Les mer: Eggen om Bjørn Hansen:– Fotballånden din svever over Lerkendal

Adressa har lagt ut hele talen i film og tekst.

[2mas]

VG Helg i dag:

Den siste natten satt sønnen Geir alene ved sengen hans. Faren var veldig dårlig.

- Hva tenker du på? spurte Geir.

- Jeg er ikke redd for å dø. Jeg har levd det livet jeg ønsket å leve, jeg har vært den jeg ville være. Jeg er fornøyd, sa faren.

Ordene brant seg fast i sønnen. Det ble ikke sagt stort mer før Bjørn Hansen trakk pusten for siste gang.

(...)

- Fotball var hans eneste hobby, og tok det meste av tiden. Han likte riktignok å gå lange turer i Bymarka, så han var i god fysisk form, selv om han aldri var på et helsestudio i hele sitt liv, forteller sønnen Geir.

Hansen var opprinnelig utdannet adjunkt og lærer på videregående skole, der han underviste i biologi, kjemi, pedagogikk og idrett. Først de siste årene av sitt arbeidsliv var han heltidsansatt trener.

Og han likte seg best som assistent, ikke som hovedtrener. Han var riktignok hovedtrener i Rosenborg i 1985, da Rosenborg ble seriemester igjen før første gang siden 1971. Men Bjørn trakk seg fra jobben midt i sesongen, og det var Arne Dokken som kunne juble som trener da heder og ære skulle deles ut.

- Det var Bjørn som la fundamentet for at Rosenborg kom tilbake som seriemester igjen da, sier By Rise.

Kongsvinger, som den gang var et av Norges beste lag, ønsket ham som hovedtrener. Men Hansen takket nei.

- Da tok han egentlig også et valg om ikke å bli hovedtrener for et klubblag mer. Det passet nok hans personlighet. Vi har mange fotballtrenere som liker seg i rampelyset, som liker å være i fokus. Bjørn var det stikk motsatte. Han var en utypisk fotballtrener, sier By Rise.

(...)

Sønnen Geir har gått i sin fars fotspor og har jobbet med fotball i hele sitt voksne liv. Han er nå spillerutvikler i Sunnmøre fotballkrets og tilknyttet landslaget for gutter 16 år. Han har også jobbet både i Aalesund og Hødd.

- Faren min syntes nok det var morsomt at jeg hadde interesse for fotball, men han var aldri en pådriver hverken for at jeg skulle bli spiller eller trener. Jeg har mange minner fra barndommen da jeg var med faren min på treninger, han jobbet jo som lærer på dagtid og fotballtrener på kveldstid. Bilturer til Stjørdal, han trente Stjørdals-Blink noen år, og atmosfæren i garderoben.

Les mer: Mirakelassistenten

[Troillongen]

For noen tider med Hansen og Eggen i tospann! Sammen var de gull. SÃ¥ trist at Bjørn ikke er her mer. 😥