Fotball og forretning

[2mas]

Rike fotballonkler: Har spilt bort 3,5 milliarder

[Hentesveis]

Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å nevne Rosenborg og Odd Reitan i samme åndedrag som Molde og Røkke/Gjeldsten, Vålerenga og Fredriksen/Trøim, Brann/Tromsø og Mohn etc...
_________________
Store ord og fett flesk sitt itj fast i halsen...

[Zorbeltuss]

Han har vel ikke gitt noe som helst? Selskapene hans har vært sponsor, men det på markedsvilkår.
_________________
Og forøvrig så er ikke andelen nederlendere i sportslig avdeling stor nok før den når 100%

[Hentesveis]

Nettopp det jeg tenkte og
_________________
Store ord og fett flesk sitt itj fast i halsen...

[2mas]

Regnskapstallene til Eliteserie- og OBOS-ligaklubbene ender med positivt halvårsresultat. Toppserieklubbene rapporterer også positivt resultat på halvåret, men den underliggende driften er for kostnadstung for enkelte klubber. Det vises ved at hele fire klubber er i rød sone her.

Les mer: Økte inntekter første halvår

Spillersalg økt med 300M i forhold til første halvår i fjor. RBK og Molde drar kraftig opp.

[2mas]

Sixteen clubs approved proposals for the Premier League to complete the final economic and legal analysis needed to create a spending-cap model.

(...)

Proposals have reportedly included spending being capped to between four and five times the amount the lowest-earning Premier League club receives in TV revenue.

Leeds United, who finished 19th in the Premier League in the 2022-23 season, earned £112m in broadcast revenue - the least out of the 20 clubs in the top flight.

Read more: Premier League clubs back plan to look at spending cap

[2mas]

Tirsdag ble toppklubbenes regnskaper for 2023 presentert.

Den viser at Eliteserien og OBOS-ligaen omsatte for 2,8 milliarder før spillersalg i 2023. Drevet av økte medieinntekter, billettinntekter og UEFA-inntekter. Dette er en økning på 28 prosent fra 2022. Som vanlig følger kostnadsøkningen med på inntektsøkningen, men kostnadene økte bare med 17 prosent i samme periode.

Les mer: Omsetningsrekord i Eliteserien og OBOS-ligaen – toppserieklubb ilegges reaksjon

[2mas]

Malmö FF laddar åter för Europaspel, tio år efter den första resan till Champions League, där en pressad förening grundlade sin ekonomiska dominans i svensk fotboll.

Läs mera: MFF:s stora lyft – året som förändrade allt: �En väldigt skör tråd�

Imponerende regnskapstall med resultat i parantes siden den gang (MSEK):

2013: 173 (-3)
2014: 385 (145)
2015: 503 (232)
2016: 248 (1)
2017: 231 (0)
2018: 343 (40)
2019: 372 (16)
2020: 251 (49)
2021: 567 (154)
2022: 589 (82)
2023: 433 (1)

Ikke bare Glimt, Molde og de største klubbene i Danmark vi blir hengende etter.

[fatslick]

Klubben min fikk stadion ved navn Intility. Fullstendig avskiltet fra klubbens arv og historie.Honnør til de som står fast på deres stadion-navn

[Hvit mann som pusher 50]

"Rema 1000 Lerkendal Stadion" hadde ikke helt hørtes ut som en fotballstadion nei...
_________________
Du och vi, Alfred - du och vi

[fatslick]

Lerkendal er vel et av de mest kruttsterke navnene

Men trøndere må ta skylda for at dere aksepterte at historiske Trondheim Mek ikke fikk referanser til det veldig simple kommersielle Solsiden.

Til og med Aker Brygge har referanse til Akers mek

[2mas]

Området heter Nedre Elvehavn. Folk flest kaller rekka med utestedet Solsiden sjøl om det altså bare er kjøpesenteret på andre sida av veggen.

[gisp!]

Toppfotballbarometeret 2024 ble fremlagt i dag.
Innledningsvis gjengir jeg noen hovedfunn og generell omtale. Alle klubbene er omtalt i rapporten, men avslutningsvis gjengis her kun det som står om Rosenborg. Deler opp i flere poster. Lenke til rapporten.

Status på økonomien i norsk toppfotball
Sterke sportslige resultater i Europa bidrar godt økonomisk både for eliteserie og toppserieklubber. Ny TV-avtale har vært med på å løfte 2023 til å bli et
rekordår både på inntekts- og kostnadssiden. Blant risikoene å følge med
på er evnen til å betjene et varig økt kostnadsnivå med høye prestasjonsbaserte variable inntektsstrømmer fra
spillersalg og Europaspill.

Sammenhengen mellom penger og prestasjon
I 2023 var sammenhengen mellom benyttet midler og plassering på tabellen
mindre tydelig enn året før. De to klubbene med høyest personalkostnader
havnet langt unna tittelkampen, mens ingen av de fire med lavest
personalkostnader rykket ned. Over tid er det likevel ikke til å komme forbi at
tilgangen til kapital har en sammenheng med sportslige resultater og
tabellplassering.

Budsjett og utsikter for 2024
Økonomisk ser utsiktene for norsk toppfotball lovende ut i året som kommer,
med stabile eller økende budsjetter hos de fleste klubber. «Produktet» norsk
toppfotball vil bli ytterligere styrket med hele fem europaplasser å kjempe om på herresiden i 2024, og en pågående styrking av kommersiell utvikling på damesiden.

Merk at rapportskriverne "tar forbehold om at klubbenes føring ikke alltid er konsistent på tvers av inntekts- og kostnadspostene. Der vi er klar over større avvik i rapportering er det kommentert i rapporten."

Eliteserien har i 2023 sett en markant inntektsvekst på 26%, primært som følge av ny TV-avtale og Europasuksess. Samtidig har markedsverdien til solgte spillere aldri vært høyere. En konsekvens av veksten er et høyere kostnadsnivå, primært til lønninger, som til sammen overgår inntektsnivået for klubbdrift. Gevinst fra spillerlogistikk gjør at Eliteserien samlet går 590 mNOK i pluss. Et økonomisk sunnhetstegn er at ingen lag har rød FOS klassifisering, for første gang på 4 år.

Sterke sportslige resultater de siste sesongene og ny medieavtale har bidratt til markant vekst for Eliteserien som kommersielt produkt. I tillegg har spillerlogistikk og enkelte rekordsalg bidratt til markant vekst i ligaens økonomi samlet.

Fra 2015 til 2023 har Eliteserien som liga hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 7,0% CAGR. De siste to årene står for store deler av økningen, og veksten fra 2022 til 2023 målt i NOK var på hele 35%. Mesteparten av denne økningen skyldes økte medie- og ligasponsorinntekter.

I 2023 sesongen hadde Eliteserien en markedsstørrelse målt i EURO2 på 193
millioner. Eliteserien nærmer seg dermed Allsvenskan, og avstanden opp er nå bare 6 mEUR. Veksten de siste sesongene har vært sterk i de fleste Europeiske toppligaene. Målt i EURO har Eliteserien hatt en vekst på 20% det siste året.

Som følge av inntektsveksten, øker også kostnadsnivået i ligaen. På sikt kan dette skape en risiko knyttet til et forhøyet kostnadsnivå med avhengighet til potensielt usikre inntektskilder, som TV-avtalen, UEFA-midler og gevinst fra spillerlogistikk.

Markedsstørrelse ekskluderer effekter av spillerlogistikk. På overgangsmarkedet har også Eliteserien sett markant vekst. Sterke
prestasjoner i Europa har bidratt til eksponering av norske spillere, og
kombinert med en svekket kronekurs har dette gjort norske spillere mer attraktive på overgangsmarkedet. Dette har resultert i flere store enkeltsalg og en betydelig økning i overgangssummer fra Norge i 2023.

Overgangssummer 2019-2023



Den sterke avhengigheten eliteserieklubber har til spilleroverganger innebærer en stor økonomisk risiko for norsk toppfotball. Denne risikoen bør hensyntas ved bevisst og nøktern budsjettering, og langsiktig forvaltning av overskuddsmidler, nå som flere klubber opplever gode tider.

Driftsinntekter og -kostnader 2020-2023



Sammenhengen mellom penger og prestasjon
2023 ble et år der sammenhengen mellom tilgjengelige midler og plassering på tabellen var mindre tydelig enn året før. De to med høyest personalkost havnet langt unna tittelstriden, mens ingen av de fire med lavest personalkost rykket ned.

En rangering av klubbene etter personalkostnader i 2022-sesongen viste at hele 14 av 16 klubber fikk en tabellplassering innenfor +/- 3 plasser av der personalkostnadene tilsa at de skulle havne. For 9 av klubbene var tabellplasseringen innenfor +/- 1 plass av personalkostnadsrangeringen.
I 2023 var dette bildet vesentlig annerledes.
Halvparten av klubbene i 2023 havnet mer enn 3 plasser over/under forventing basert på kostnadsnivået, og kun 4 lag havnet innenfor +/- 1 plass av personalkostnadsrangeringen.
Med en 3. plass på tabellen kom Tromsø 10 plasser høyere enn rangering av
personalkostnadene skulle tilsi. Også Strømsgodset leverte langt over forventing, med 7 plasser høyere plassering på ligatabellen enn på «kostnadstabellen».
I motsatt ende var det Vålerenga som kom dårligst ut, med 10 plasser lavere
plassering på ligatabellen enn på «kostnadstabellen». Også Rosenborg og Stabæk havnet vesentlig lavere enn personalkostnadsnivået skulle tilsi (-7 plasser).

Med 61 poeng fikk Tromsø også best poenguttelling for lønningene med 1,25 poeng per kostnadsmillion. Sandefjord, som berget plassen med lavest personalkostnad i ligaen, fikk og mye ut av sine midler med 0,96 poeng per mNOK personalkostnad.
Til sammenligning fikk Rosenborg og Vålerenga hhv. 0,27 og 0,28 poeng per mNOK personalkostnad. Som kostnad per poeng betyr det at Rosenborg betalte 3,7 mNOK i personalkostnad for hvert poeng, mens Tromsø kun betalte 0,8 mNOK.


_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[gisp!]

I rapporten heter det: "Over tid er det fortsatt ikke til å komme utenom at penger har en sammenheng med resultater og tabellplasseringer. Det er allikevel tydelig variasjon mellom klubbene når det gjelder hvem som får mest ut av midlene til rådighet."

Av illustrasjonen ser vi at Rosenborg i perioden 2020-2023 har omtrent samme gjennomsnittlige plassering som Viking og LSK, men Rosenborg med omtrent dobbelt så høye gjennomsnittlige personalkostnader som Viking og LSK.



Rapporten viser at noen får mer og noen får mindre ut av midlene.

_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[Macha]

Sykt at noen får betalt for å produsere det her.

[gisp!]

Gevinst fra spillerlogistikk er av økende viktighet for klubbene i Eliteserien med en samlet budsjettøkning aggregert på liganivå på 13% fra 2023 til 2024.

I 2023 budsjetterte eliteserieklubbene med en samlet gevinst fra spillerlogistikk på 258 mNOK. Gevinsten fra spillerlogistikk i 2023 endte på en samlet verdi av 704 mNOK for klubbene. Denne økningen, kombinert med positive fremtidsutsikter har ført til at budsjettene for spillerlogistikk i 2024 har endt på en samlet gevinst på 334 mNOK. Dette tilsvarer en økning på 76 mNOK eller 13% fra de 258 mNOK som var budsjettert i 2023. Denne økningen viser at det er en fortsatt økt tro på veksten i gevinster fra spillerlogistikken i Norge. Den understreker også hvor viktig rolle spillerlogistikk spiller ved det å drive en toppfotballklubb, ettersom økte budsjetter fører til at klubbene nå er enda mer avhengig av dette aspektet ved driften.
2024 budsjettet på 334 mNOK kan virke konservativt når regnskapet for
spillerlogistikk i 2023 endte på 704 mNOK. I dette har eliteserieklubbene
hensyntatt at denne gevinsten i stor grad kommer av store enkeltoverganger som man ikke nødvendigvis kan budsjettere videre med i kommende år. Av de 1 055 mNOK som eliteseriespillere ble solgt for i 2023, så står de 10 dyreste spillerne for 57% av den totale summen, med omtrent 606 mNOK. Basert på dette er det klokt av klubbene å budsjettere med varsomhet og bevissthet rundt risiko ved å forvente slike overgangssummer også de neste årene.

Flere av klubbene i Eliteserien har samarbeidspartnere med en økonomisk interesse i spilleroverganger. Samarbeidene er godkjent av NFF og innebærer at samarbeidspartneren forvalter transaksjonene fra spillerlogistikk og allokerer gevinst og tap etter definerte retningslinjer mellom partene. En implikasjon av dette er begrenset innsikt i den helhetlige økonomien fra spillerlogistikk på regnskapet til de aktuelle klubbene, da gevinst og tap fra spillerlogistikk også føres i regnskapet til disse eksterne selskapene. Av den grunn er ikke gevinst og tap fra spillerlogistikk fullstendig sammenlignbart for alle klubbene.
_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[gisp!]

Rapporten inneholder også bilder for å vise den fantastiske stemningen på enkelte kamper.

_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[gisp!]

_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[gisp!]

Eliteserieklubbene har aldri solgt eller kjøpt spillere for høyere beløp enn i 2023, som gir en mangedobling i netto overgangssummer for Eliteserien som helhet, godt hjulpet av gode sportslige resultater og kronekurs-effekter.

Eliteserien har sett en markant utvikling i overgangsmarkedet fra 2022 til 2023, med en betydelig økning i spillersalg og -kjøp. Dette speiler en generell trend i europeisk fotball, hvor markedet for spilleroverganger har vokst eksponentielt.
Overgangssummer fra spillersalg har økt med omtrent 264%, fra rekordnivået i 2022, til 1 055 mNOK i 2023 – drevet av enkelte virkelig store overganger. Molde, Bodø/Glimt, Rosenborg og Vålerenga har alle solgt spillere for over 100 mNOK i 2023, tilsvarende ~59% av Eliteseriens totale salgssummer dette året. Økt interesse for norske spillere kan knyttes til prestasjoner i Norge og Europa, men også svak kronekurs, som gjør det mer attraktivt å kjøpe fra Norge.
Det er også en økning i midler brukt på spillerkjøp, som vokser ~52%, igjen fra rekordnivået i 2022, til 371 mNOK i 2023. Dette tyder på at det er en del av overgangssummene fra spillersalg som reinvesteres i nye spillere.
Norge er altså en netto «selgende» liga, med +684 mNOK i netto overgangssummer. Dette bildet kan feiltolkes som at norske klubber sitter igjen med et overskudd på 684 mNOK etter spilleroverganger i 2023. Dette gir imidlertid kun et bilde på prislappen for spillere kjøpt og solgt, ikke nødvendigvis økonomisk gevinst/tap.

_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[gisp!]

Spillerlogistikk pr klubb

_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[gisp!]

Etter flere år rett bak de beste lagene var det store forhåpninger før sesongen til at Trondheimsklubben skulle ta det siste steget tilbake til toppen. Etter en halv sesong under par og tidlig cup-exit mot andredivisjonslaget Stjørdals-Blink ble likevel daværende trener Kjetil Rekdal og klubben enige om å gå hver til sitt. Rosenborg avanserte i Conference League kvalifisering
mot Nord-Irske Crusaders, men 2-1 seier på Lerkendal holdt ikke mot Hearts etter skotsk 1-3 mål på overtid i returoppgjøret.

I 2023 har Rosenborg konsernet gjennomført en fusjon hvor kvinnelaget og klubbshopen slåes sammen med herrelaget; 2023 tallene er følgelig ikke direkte sammenliknbare med foregående år. På inntektssiden medbringer kvinnelaget og klubbshopen en økning på 33 mNOK fra 2022.

På kostnadssiden er fusjonen spesielt utslagsgivende i lønnskostnader, hvor en stor del av økningen på 35 mNOK kommer av at et nytt lag med spillere og sportslig administrasjon skal lønnes. Rekordsalg av Casper Tengstedt i sommervinduet bidrar til en stor forbedring i driftsresultat etter spillerlogistikk fra tidligere år.


_________________
"Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode."

[2mas]

Enable kommer ur supporterrörelsen och står stadigt bakom 51-procentsregeln. Nu ska man samarbeta med Handelshögskolan för att försöka ordna nytt kapital till svensk idrott.

- Ska vi ha en välmående idrott måste vi investera i den här modellen och hitta nya resurser, säger Filip Lundberg Verendel från Enable till TV4.

Läs mera: Handels och Enable inleder samarbete – ska hitta nytt kapital

[2mas]

VG sammenligner Glimt og Brann i går:



Ganske skralt at de bare omtalte klubbregnskapet til Glimt med 270 mill. i inntekter og 222 mill. i kostnader og glemte hele Nordlandsglimt med 153 mill. inntekter og 141 mill. i kostnader. Som kjent "gjemmes bort" store signeringsbonuser i sistnevnte selskap.

[2mas]

[Thomas Berntsen] tar norska Rosenborg som exempel och förklarar att de var Norges överlägset rikaste klubb för 15 år sedan.

– Nu har de noll pengar. Det finns många dynastier som varit starka. De kommer och går.

Det senaste året omsatte AIK nästan 300 miljoner kronor. Berntsen tycker att det hade kunnat vara mycket mer än så.

– Det borde ha varit på 500-600 miljoner.

Varför är det inte det?

– Nej, det är... Jag kan jämföra med Bodö/Glimt. Hela Bodö, och alla förorter, får plats inne på vår arena. De omsätter omkring 625 miljoner kronor. Det är så fotbollen har blivit.

Varför gör inte AIK det då?

– Nej, men alltså. Omsättningen i Hammarby och Djurgården är inte heller i närheten av det. Det är grunden till att Norge ligger för Sverige. Men det kommer till oss nu. Tävlingen pågår i både skandinavisk och europeisk fotboll, och det är knalltufft.

Läs mera: Thomas Berntsen om Henning Bergs avsked: �Illa dold hemlighet�

[robbie]

Litt Nils Skutle-logikk fra Berntsen her. Glimt er ikke der de er fordi de har 600 mill i omsetning. Omsetningen er en konsekvens av god sportslig styring.